Diabetesforum
16.02.2021
Sammenhengen mellom tarmfloraen og diabetes var et tema som gikk igjen i mange sesjoner under den europeiske diabetesforskningskonferansen EASD i fjor høst.
Forskning på tarmflora og helse har skutt fart de siste tiårene, ikke minst etter at de første studiene kom. De viste at man kunne påføre slanke, bakteriefrie mus både fedme og insulinresistens ved å transplantere avføring fra overvektige mus med insulinresistens.
Mikrobiota er en samlebetegnelse for mikroorganismene som finnes i og på kroppen vår. Mens de tidligere hovedsakelig ble betraktet som patogener (sykdomsfremkallende), har de siste tiårs forskning vist at vår mikrobiota har mange livsviktige funksjoner, og at vi som «vertskap» for disse mikroorganismene lever i et slags gjensidig avhengighetsforhold med vår mikrobiota. Bakterier finnes overalt på kroppens overflater og hulrom, inklusive tarmen, og de er en viktig del av forsvaret vårt mot uønskede organismer.
Tarmmikrobiotaen påvirker vertens metabolisme, tarmfysiologi, regulering av kroppsvekt og insulinresistens gjennom mange mulige mekanismer. Vi vet at hva vi spiser har stor betydning for tarmmikrobiotaen, men vil samme type mat gi forskjellig effekt, avhengig av hvilken tarmmikrobiota vi har?
På EASD holdt Ellen Blaak fra Universitetet i Maastricht i Nederland et foredrag om flere forskingsprosjekter de har gjort eller holder på med, som belyser nettopp dette. Personer med diabetes type 2 og overvekt har en annen sammensetning og mindre mangfold i sin tarmflora
Gå til medietMikrobiota er en samlebetegnelse for mikroorganismene som finnes i og på kroppen vår. Mens de tidligere hovedsakelig ble betraktet som patogener (sykdomsfremkallende), har de siste tiårs forskning vist at vår mikrobiota har mange livsviktige funksjoner, og at vi som «vertskap» for disse mikroorganismene lever i et slags gjensidig avhengighetsforhold med vår mikrobiota. Bakterier finnes overalt på kroppens overflater og hulrom, inklusive tarmen, og de er en viktig del av forsvaret vårt mot uønskede organismer.
Tarmmikrobiotaen påvirker vertens metabolisme, tarmfysiologi, regulering av kroppsvekt og insulinresistens gjennom mange mulige mekanismer. Vi vet at hva vi spiser har stor betydning for tarmmikrobiotaen, men vil samme type mat gi forskjellig effekt, avhengig av hvilken tarmmikrobiota vi har?
På EASD holdt Ellen Blaak fra Universitetet i Maastricht i Nederland et foredrag om flere forskingsprosjekter de har gjort eller holder på med, som belyser nettopp dette. Personer med diabetes type 2 og overvekt har en annen sammensetning og mindre mangfold i sin tarmflora