Onsdag var hele to saker i UiO-styrets møte viet satsingen. Først en presentasjon ved direktør Carl Henrik Gørbitz og deretter et utkast til strategi for årene 2025-2030, som var skrevet på oppdrag fra rektoratet.
Saken «Forlengelse av UiO:Livsvitenskap» ventes i desember, ifølge styrets tentative årshjul. Lite i tirsdagens styremøte tydet på at forlengelsen ikke kommer til å bli vedtatt.
Forkaster gresk tempel
Hva er livsvitenskap? Den internasjonalt aksepterte definisjonen er «studiet av levende organismer», forklarte livsvitenskapsdirektøren.
Men livsvitenskap på UiO favner mye bredere enn dette, understreket han. Den rommer ethvert felt som fremmer nye måter å forstå forholdet mellom livsvitenskap og samfunn (se faktaboks).
For å bedre få fram hvordan satsingen henger sammen, er det utviklet en ny figur for å illustrere det hele. Gørbitz kunne fortelle at han hadde blitt mer og mer misfornøyd med den gamle figuren med greske søyler som var brukt så mange ganger.
- Vi skal jo bryte ned søylene, få til aktivitet på tvers, poengterte han da han viste fram den nye figuren (se illustrasjon). Kanskje er det en rose, kanskje en multe, beskrev direktøren.
Satsingens største og viktigste aktivitet innen forskning er utlysning og oppfølging av såkalte konvergensmiljøer - tverrfaglige forskningsgrupper som skal løse store samfunnsutfordringer innen helse, miljø og bærekraft. Til sammen er det opprettet 20 slike.
Her er hele UiO involvert, framhevet livsvitenskapsdirektøren. Konvergensmiljøene har dessuten vist seg usedvanlig gode til å hente inn eksterne midler på toppen av det UiO:Livsvitenskap har lagt i potten, roste han videre.
Etter presentasjonen fikk direktøren mye skryt fra styret, deriblant fra eksterne Farooq Akram:
- Tusen
