Med én million kroner i året siden 2019 er UiO en av de største bidragsyterne til Khrono etter OsloMet og UiB - som begge har lagt sine lokalaviser inn i nasjonale Khrono.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og resten av UiO-ledelsen setter stor pris på avisa som bidrar til å sette UH-sektoren på den nasjonale dagsordenen. Men i framtiden vil de ikke betale så mye som nå.
- viktig å få en avklaring
Onsdag er det såkalt «eiermøte» for institusjonene som finansierer Khrono. UiO er i likhet med de fleste bidragsyterne ikke «eier», men skal delta i møtet.
Når Uniforum snakker med universitetsdirektøren har han fremdeles ikke mottatt sakspapirer, men det ligger i kortene at ny organisasjons- og finansieringsmodell for avisa vil være tema. Arbeidet med den nye modellen er flere år forsinket sammenlignet med hva som var skissert i treårsavtalen som ble inngått i 2019.
Referatet fra eiermøtet i august i år avslutter med ordene «Det er viktig med en rask fremdrift for å holde tidsplanen for etablering av foreningen Khrono 1. januar 2024. Det innkalles til nytt eiermøte om kort tid».
Veldig fort gikk det ikke å kalle inn til nytt møte. Og at Khrono skal organiseres som «forening» er heller ikke sikkert, ifølge Benjaminsen. Nå begynner han å bli utålmodig på å få det formelle på plass.
- Vi har stadig blitt forespeilet at det skulle komme en ny eier- og finansieringsmodell, og vi venter fremdeles. Nå er det viktig å få en avklaring slik at vi raskt kan avklare UiOs bidrag og slik at Khrono kan planlegge 2023 på en god måte. Det ikke minst av hensyn til de ansatte, sier han.
- Hva er det det står på, siden det tar så lang tid?
- Det tør jeg ikke si. Men det er vel alltid krevende å skulle jobbe mot mange finansieringskilder og kanskje ulike interesser samtidig. Skal Khrono organiseres som en forening, eller skal det være noe annet? Og hvordan skal finansieringen forde
