Vi er hjertens enig i flere av poengene i Enbergs innlegg, for eksempel at det svært viktig å ha fokus på at likestilling, like muligheter og mangfold handler om mye mer enn bare kjønn. Vi er også helt enig at det er viktig å være bevisst på at vi er ulike institutt med ulike utfordringer, og at dette er viktig å være oppmerksom på når man skal se på både status og tiltak.
Det er likevel flere av punktene Enberg trekker frem som vi ønsker å kommentere.
Som nevnt legger Enberg i sitt innlegg frem noen enkle demografisk simuleringer som skal vise utviklingen i kjønnsbalanse over tid. Basert på sine simuleringer hevder Enberg å kunne vise at ved å ansette jevnt menn og kvinner i tiden fremover vil kjønnsbalansen (per idag 16% kvinner i professorstillinger ved MatNat) jevne seg ut naturlig over tid (rundt år 2050 ifølge hennes scenario 1). Derimot ved sterk kjønnskvotering, ved å kun ansette kvinner i tiden fremover (scenario 2) vil det på sikt føre til at balansen tipper langt over i favør kvinner, noe som vil bli et like stort problem.
Vi mener imidlertid at ingen av hennes to scenarier er særlig realistiske eller aktuelle.
For å ta det siste først: Det andre scenariet som Enberg presenterer, og hvorpå hun tar til orde for at sterk kjønnskvotering vil bære galt av sted, tar utgangspunkt i at man utelukkende tilsetter kvinner i førsteamanuensis-stillinger frem til kjønnsbalanse 50/50 er oppnådd, for deretter å tilsette jevnt kvinner og menn. Vi ser på dette scenariet som veldig uaktuelt og det blir derfor et unødvendig eksempel.
I det første scenariet, hvor Enberg argume
