Det er vanskelig å si seg uenig i dette. Norge er et utpreget tillitssamfunn, hvor det burde være grobunn for å stole mer på dem som faktisk gjør jobben. Men hvordan det skal skje, er mer uklart. Tillitsreformen er nemlig så tillitsfull at den overlater konkretiseringen til det operative nivået. Forventningene skal komme ovenfra, mens løsningene skal komme nedenfra. Dermed skyves også problemene nedover, sammen med en rekke uavklarte spørsmål.
Innenfor forskning er det for eksempel uklart hvem som utgjør «førstelinjen». Er det Forskningsrådet som skal fris fra departementenes detaljstyring? Er det forskningsinstitusjonene som skal få økt basisbevilgning og frihet til å sikre god forskning og utdanning etter egne mål og metoder? Eller er det den enkelte forsker som skal få rom og ressurser til å f