Fontene forskning
15.06.2017
Det begynner å bli noen år siden Gösta Esping-Andersens (1990) The Three Worlds of Welfare Capitalism ble publisert. Her beskriver han flere idealtyper av velferdsstatlige regimer. De skandinaviske landene utgjør det han betegner som «social democratic».
Dette regimet kjennetegnes ved at staten griper inn for å sikre et velfungerende lønnsarbeidsmarked, samtidig som det også utvikles statlige ytelser for dem som ikke får tilgang til lønnsarbeidsmarkedet. Det som har kjennetegnet de skandinaviske velferdsstatene, er at de har hatt stor oppslutning fra befolkningens side. I Europa har velferdsforskning, og trygdeforskning som en del av denne, fått en betydelig oppblomstring, ikke minst som et resultat av utviklingen av arbeidslinja i Europa (Lødemel & Trickey, 2001). I Norge har forskning som berører trygdeforvaltningen fått en sterkere posisjon etter at Navreformen ble iverksatt fra 2006.
BOKA For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger er et eksempel på trygdeforskningens viktige funksjon i dag. Forfatterne påpeker at etableringen og institusjonaliseringen av arbeidslinja har gjort det nødvendig å utforske hvilke mekanismer som bidrar til at personer i arbeidsfør alder får tilgang til lønnsarbeidsmarkedet eller støtes ut fra det. Med et økende antall personer på helserelaterte ytelser, en restrukturering av lønnsarbeidsmarkedet og en økt arbeidsinnvandring fra mange land i EU, utfordres den skandinaviske og den norske velferdsmodellen i dag. Det er spenningene mellom ulike typer utfordringer denne boka tar tak i.
De 13 forfatterne har solid vitenskapelig bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, juss, samfunnsøkonomi, profesjonsforskning og filosofi. Alle har bidratt til utviklingen av både nasjonal og internasjonal velferdsforskning.
FOR Å BELYSE de valgte problemstillingene har bidragsyterne trukket veksler på nyere trygdeforskning, utviklet både nasjonalt og internasjonalt. Denne boka er derfor en gave til andre forskere som ønsker å få en oversikt over en betydelig trygdeforskning som foregår i Norge. Den er også svært nyttig for studenter innenfor velferdsyrkene. Sist, men ikke minst, er publikasjonen nødvendig for politikere og offentlige ansatte som skal ta avgjørelser som gjelder trygdesystemets og velferdsstatens videre utvikling. Publikasjonen som helhet er skrevet i et lettfattelig språk. Dermed er den også lesbar for alle som berøres av trygdesystemet på en eller annen måte. Og i Norge gjør vi alle det i løpet av livet. I det første kapitlet løfter Ann-Hélen Bay, Anniken Hagelund og Axel West Pedersen fram sentrale trygdepolitiske dilemmaer som den norske velferdsstaten i dag står overfor. Dermed bringes vi som lesere inn i dagsaktuelle konfliktlinjer. Én konflikt er hvordan det offentlige kan sikre at ytelser som utbetales til enkelte grupper, oppleves som rettferdige både for dem som mottar dem, og for dem som ikke har tilgang til den enkelte ytelse. Et annet konfliktområde er fenomenet arbeidslinje. I flere kapitler drøftes arbeidslinjas funksjon, og for hvem den fungerer. Ett spørsmål som stilles, er om det er riktig at det skal stilles vilkår overfor arbeidsledige som en forutsetning for å motta en offentlige ytelse.
De 13 forfatterne har ulik faglig bakgrunn og utforsker derfor like fenomener ut fr
Les opprinnelig artikkelBOKA For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger er et eksempel på trygdeforskningens viktige funksjon i dag. Forfatterne påpeker at etableringen og institusjonaliseringen av arbeidslinja har gjort det nødvendig å utforske hvilke mekanismer som bidrar til at personer i arbeidsfør alder får tilgang til lønnsarbeidsmarkedet eller støtes ut fra det. Med et økende antall personer på helserelaterte ytelser, en restrukturering av lønnsarbeidsmarkedet og en økt arbeidsinnvandring fra mange land i EU, utfordres den skandinaviske og den norske velferdsmodellen i dag. Det er spenningene mellom ulike typer utfordringer denne boka tar tak i.
De 13 forfatterne har solid vitenskapelig bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, juss, samfunnsøkonomi, profesjonsforskning og filosofi. Alle har bidratt til utviklingen av både nasjonal og internasjonal velferdsforskning.
FOR Å BELYSE de valgte problemstillingene har bidragsyterne trukket veksler på nyere trygdeforskning, utviklet både nasjonalt og internasjonalt. Denne boka er derfor en gave til andre forskere som ønsker å få en oversikt over en betydelig trygdeforskning som foregår i Norge. Den er også svært nyttig for studenter innenfor velferdsyrkene. Sist, men ikke minst, er publikasjonen nødvendig for politikere og offentlige ansatte som skal ta avgjørelser som gjelder trygdesystemets og velferdsstatens videre utvikling. Publikasjonen som helhet er skrevet i et lettfattelig språk. Dermed er den også lesbar for alle som berøres av trygdesystemet på en eller annen måte. Og i Norge gjør vi alle det i løpet av livet. I det første kapitlet løfter Ann-Hélen Bay, Anniken Hagelund og Axel West Pedersen fram sentrale trygdepolitiske dilemmaer som den norske velferdsstaten i dag står overfor. Dermed bringes vi som lesere inn i dagsaktuelle konfliktlinjer. Én konflikt er hvordan det offentlige kan sikre at ytelser som utbetales til enkelte grupper, oppleves som rettferdige både for dem som mottar dem, og for dem som ikke har tilgang til den enkelte ytelse. Et annet konfliktområde er fenomenet arbeidslinje. I flere kapitler drøftes arbeidslinjas funksjon, og for hvem den fungerer. Ett spørsmål som stilles, er om det er riktig at det skal stilles vilkår overfor arbeidsledige som en forutsetning for å motta en offentlige ytelse.
De 13 forfatterne har ulik faglig bakgrunn og utforsker derfor like fenomener ut fr