Khrono møter ham sammen med tre andre studenter som tar en internasjonal master ved Urban Ecological Planning ved NTNU. Ami Joshi kommer fra India, Sara Hafezi fra Iran og Karl Schulz fra Latvia.
De har ulik bakgrunn, kommer fra ulike land, men er enig i Rosas poeng: Det er Norge som vil tape på beslutninga om å innføre studieavgift.
Fritt fram for studieavgift
Denne uka ble det avklart at det er flertall på Stortinget for å vedta endringer i Universitets- og høgskoleloven. Dette var som forventet. Endringene gjør det mulig å innkreve studieavgift fra studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits. Det betyr at fra høsten av må disse internasjonale studentene betale nesten 500 000 kroner i året for de dyreste masterutdanningene og om lag 130 000 for de rimeligste.
Kunnskapsdepartementet har anslått at en studieavgift vil rekruttere bare 30 prosent av antallet internasjonale studenter som kom til Norge før det ble innført studieavgift.
Stortinget behandlet lovendringene første gang på fredag. Mandag blir det andregangs behandling. Alle partiene bortsett fra Rødt, Venstre, KrF og MDG stemmer for å innkreve studieavgift.
- Ikke hatt råd til å komme
Ved Urban Ecological Planning (UEP) har 80-90 prosent fram til nå kommet fra land utenfor EØS og Sveits. Programmet ble innført i 1993 etter støtte fra Norad. Formålet var å utdanne byplanleggere for å sikre en global bærekraftig byutvikling. I et tidligere innlegg fra ni ansatte fortalte de at deres alumni, fra land som Brasil, Mexico og Indonesia, fant jobber i Norge, like gjerne som de ble byplansjefer i land som for eksempel Nepal.
Ami Joshi, Sara Hafezi og Miguel Rosas kom til Norge før det ble innført studieavgift. Flere av dem sier at de aldri ville greid å studere dette internasjonale masterprogrammet hvis de skulle begynt til høsten.
- Aldri. Ikke slik dagens situasjonen i Iran er, hvor landets valuta går opp og ned, sier Hafezi.
Rosas rister på hodet og smiler. Da ville han ikke kommet til Norge.
Schulz kommer fra et EU-land og ville sluppet studiea
