Du sper på med fagartikler, siterer forumposter og nettaviser for å nå ordkravet. Hvert avsnitt har et lass med kildereferanser, ser veldig imponerende ut.
Så spør du deg selv: Kan du faktisk stole på disse kildene du viser til?
Det spørsmålet er vanskeligere å svare på enn man kanskje skulle tro. Men fortvil ikke; Andreas Wahl flere råd til deg.
Sjekk avsender!
- Kildekritikk, altså å tenke kritisk rundt en kilde, består blant annet av å etterspørre hvor informasjonen kommer fra, forklarer Wahl.
Han er fysiker, og kjent formidler av vitenskapelig kunnskap. Blant annet har Wahl vært programleder for NRK-serien Folkeopplysningen.
Det samme gjelder forskere. Dersom en forsker hevder å komme fra et universitet, kontrollsjekk om universitetet faktisk finnes. Andreas Wahl Fysiker og vitenskapsformidler
I mars holdt han foredrag for studentene ved Høyskolen Kristiania, om viktigheten av solid kildekritikk.
Hans første råd er å undersøke hvem som faktisk står bak kilden du vil bruke.
- Hvis du finner en kilde som sier at Jens Stoltenberg egentlig er en øgle i forkledning, bør du sjekke hvem som påstår dette. Sjekk om de støtter seg på virkelig forskning, sier han.
Dersom kilden ikke har en avsender, faller den helt på bunn av troverdighetsskalaen.
- Så bør du sjekke hvor gammel informasjonen er. At kilden er eldre betyr ikke nødvendigvis at den er mindre troverdig, men at ny informasjon kan ha dukket opp siden da.
Wahl påpeker at flere vitenskapelige nettsider har blitt flinkere til å minne leseren på at artikkelen er gammel - for eksempel ved at det popper opp en melding som sier «denne artikkelen ble skrevet for over to år siden.»
Leter du etter en kilde til oppgaven din, e
