Universitetssektoren er på ingen måte vernet fra den økonomiske krisen som følger i kjølvannet av koronakrisen. Spørsmålet er hvor hardt sektoren vil bli rammet, og hvordan universitetene svarer på den økonomiske nedturen.
- Etter finanskrisen i 2008 så vi at beslutninger som ble tatt som en kortsiktig reaksjon fikk langsiktige virkninger og utilsiktede konsekvenser. Når en svarer på krisen nå må det tas hensyn til det langsiktige.
Dét sier Thomas Estermann til Khrono. Estermann er leder for Governance, Funding and Public Policy Development i European University Association (EUA), med universiteter over hele Europa som medlemmer, også norske. Han er en av forfatterne bak analysen av hvordan krisen vil slå inn i universitetsøkonomien.
Vil lære av finanskrisen
Advarslene er ikke tatt ut av løse lufta, det er heller ikke tilfeldig at Estermann peker på den globale finanskrisen i 2008. I etterdønningene fra krisen etablerte de sitt eget Public Funding Observatory, et verktøy for å følge den økonomiske situasjonen for universitetene.
Nå har de brukt erfaringene fra finanskrisen og data fra dette verktøyet til å analysere mulige effekter av pandemien på kort og lang sikt, og hva som kan gjøres for å minske effektene.
2020 er ikke 2008, det er åpenbare forskjeller på finanskrisen og dagenaas krise. Det advares dessuten mot at Europa nå kan stå overfor en langt større økonomisk krise. Estermann er likevel ikke i tvil om at det er likheter, og lærdommer å trekke for universitetssektoren.
Det er samtidig for tidlig å si hvor hardt universitet
