Fjell og Vidde
05.12.2023
Vi ønsker et grønnere og mer sirkulært friluftsliv. Samtidig fortsetter kjøpefesten av nye produkter. Er vi villige til å gjøre vår livsstil så bærekraftig som mulig?
25 500 000 000. Klarer du lese dette tallet? Det er ikke antall snøkorn på Hardangervidda i desember eller et estimat over myggsvermene på Finnmarskvidda i juli. Ei heller liter-beholdningen av vann i Mjøsa i mai. De 11 sifrene ligger nærmere forbrukernes hverdag enn som så. Dette er antall kroner vi nordmenn i fjor brukte på nye produkter til sport og friluftsliv.
Vandretur. Mens kjøpefesten pågår, snakker vi høyt og lenge om sirkularitet. Altså den noble tanken om at produktene vi kjøper skal leve evig - i et sirkulært kretsløp. Istedenfor å kastes eller ligge ubrukt skal produkter leve om igjen, i en evig sirkel. Hvorfor kjøpe nytt når skapet allerede er fullt?
Ideen appellerer, men våre nettbanker forteller en annen historie. I snitt bruker hver og en av oss (store som små) nesten 5000 kroner årlig på nye produkter til idrett og ferdsel i naturen, ifølge Norsk Sportsbransjeforening. Vi lever absolutt ikke opp til idealet om mer deling og færre kjøp. Med den ene hånda shopper vi nettbutikkene tomme. I den andre holder vi mobilen som gir «likes» til miljøvennlige initiativer.
I jungelen av paradokser og motsigelser snører Fjell & Vidde lissene. På de neste sidene blir du med på en fiktiv vandring til aktører som daglig står i denne spagaten av en miljøkamp. Er sirkularitet mulig for oss naturbrukere, eller forblir idealet en illusjon?
Skogens ro. Vår første turvenn finner vi i en robåt nær svenskegrensa. Kvinnen ror og ror. Frem og tilbake på Røgden, i Finnskogen. Hun heter Ingun Grimstad Klepp og er ikke spesielt optimistisk.
- Jeg ser lite villighet til å snakke om det som faktisk må til. Istedenfor blir det diskusjoner om moral. Om at folk må ta seg sammen, sier Klepp.
Som professor i klær og bærekraft ved forbruksforskningsinstituttet SIFO snakker hun støtt og stadig om klesbransjens bærekraftutfordringer. Bransjens sirkulære modeller består av å forlenge produkters levetid eller intensivere bruken av dem gjennom reparasjon, deling, bruktsalg og utleie. Problemet er bare at Klepp ikke ser tegn på at disse grepene gjør noe med hovedproblemet: global overproduksjon.
- Skal grepene ha virkning på miljøet, må de erstatte kjøp av nye produkter. Foreløpig tyder ingenting på at utleie av klær faktisk sparer miljøet. De som kjøper mye brukt, kan også kjøpe mye nytt, sier Klepp.
Årlig produseres 100 milliarder klesplagg i verden. I Norge alene selges 70 000 tonn klær. Miljødirektoratet forteller at tekstilindustrien er en av verstingene når det kommer til bruk av råvarer, areal, kjemikalier og vann - i tillegg til klimagassutslipp. Menneskers overproduksjon rammer vår natur og våre arter vel så mye som klimaet. Likevel finner Klepp frem litt optimisme der ute på innsjøen.
- Hvis utleie av klær og utstyr noen gang blir lønnsomt, tror jeg kategorien «sport og friluftsliv» er
Gå til medietVandretur. Mens kjøpefesten pågår, snakker vi høyt og lenge om sirkularitet. Altså den noble tanken om at produktene vi kjøper skal leve evig - i et sirkulært kretsløp. Istedenfor å kastes eller ligge ubrukt skal produkter leve om igjen, i en evig sirkel. Hvorfor kjøpe nytt når skapet allerede er fullt?
Ideen appellerer, men våre nettbanker forteller en annen historie. I snitt bruker hver og en av oss (store som små) nesten 5000 kroner årlig på nye produkter til idrett og ferdsel i naturen, ifølge Norsk Sportsbransjeforening. Vi lever absolutt ikke opp til idealet om mer deling og færre kjøp. Med den ene hånda shopper vi nettbutikkene tomme. I den andre holder vi mobilen som gir «likes» til miljøvennlige initiativer.
I jungelen av paradokser og motsigelser snører Fjell & Vidde lissene. På de neste sidene blir du med på en fiktiv vandring til aktører som daglig står i denne spagaten av en miljøkamp. Er sirkularitet mulig for oss naturbrukere, eller forblir idealet en illusjon?
Skogens ro. Vår første turvenn finner vi i en robåt nær svenskegrensa. Kvinnen ror og ror. Frem og tilbake på Røgden, i Finnskogen. Hun heter Ingun Grimstad Klepp og er ikke spesielt optimistisk.
- Jeg ser lite villighet til å snakke om det som faktisk må til. Istedenfor blir det diskusjoner om moral. Om at folk må ta seg sammen, sier Klepp.
Som professor i klær og bærekraft ved forbruksforskningsinstituttet SIFO snakker hun støtt og stadig om klesbransjens bærekraftutfordringer. Bransjens sirkulære modeller består av å forlenge produkters levetid eller intensivere bruken av dem gjennom reparasjon, deling, bruktsalg og utleie. Problemet er bare at Klepp ikke ser tegn på at disse grepene gjør noe med hovedproblemet: global overproduksjon.
- Skal grepene ha virkning på miljøet, må de erstatte kjøp av nye produkter. Foreløpig tyder ingenting på at utleie av klær faktisk sparer miljøet. De som kjøper mye brukt, kan også kjøpe mye nytt, sier Klepp.
Årlig produseres 100 milliarder klesplagg i verden. I Norge alene selges 70 000 tonn klær. Miljødirektoratet forteller at tekstilindustrien er en av verstingene når det kommer til bruk av råvarer, areal, kjemikalier og vann - i tillegg til klimagassutslipp. Menneskers overproduksjon rammer vår natur og våre arter vel så mye som klimaet. Likevel finner Klepp frem litt optimisme der ute på innsjøen.
- Hvis utleie av klær og utstyr noen gang blir lønnsomt, tror jeg kategorien «sport og friluftsliv» er
