Finansfokus
13.12.2017
1. januar 2016 fikk alle DNB-ansatte en meget lukrativ tjenestepensjonsordning som gir ansatte 100 prosent kompensasjon ved overgang fra ytelse-til innskuddspensjon. Men slik er det ikke i alle bedrifter i finansnæringen.
Høsten 2014 startet de første bedriftene i finansnæringen med å omdanne sine tjenestepensjoner fra ytelse til innskudd. De fleste omdanningene skjedde i 2015 og 2016. I dag har de aller fleste bedriftene i næringen fullført sine prosesser, og de ansatte har fått nye pensjonsordninger, hovedsakelig innskuddsbaserte. Men graden av kompensasjon varierer fra null til 100 prosent!
Siden omdanningene av tjenestepensjonsordningene startet, har hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug i DNB Liv deltatt på mange medlemsmøter og tillitsvalgtkonferanser som én av forbundets pensjonseksperter. Kvilhaug sitter også i Finansforbundets pensjonsnettverk og har tidligere vært medlem av forbundsstyret i to perioder.
- Vi stilte tre helt ufravikelige krav da vår tjenestepensjonsordning i DNB skulle omdannes fra ytelse til innskudd i 2016, forteller Kvilhaug. For det første krevde vi tillitsvalgte at det skulle regnes ut hvor mye hver enkelt medarbeider måtte ha i kompensasjon for ikke å tape på omdanningen. Dette sparebeløpet blir satt inn på den ansattes konto hver måned. Det ble også enighet om å bruke høyeste innskuddssats på 7 prosent av lønn fra første krone opp til 7,1 G og 15 prosent opptil 12 G. Det var også et viktig krav at AFP ikke skulle røres, forteller han.
TØFT FOR SMÅ
- Hva er dine erfaringer med de prosessene som har skjedd - fra ytelse-til innskuddspensjon?
- Resultatene preges i stor grad av de tillitsvalgtes kompetanse på pensjon. Mange tillitsvalgte har lært mye i de prosessene som har vært, men pensjon er komplisert, og det er ikke én bedrift som har lik løsning. Mye av det som er blitt presentert, er umulig å forstå uten bistand. Derfor har tillitsvalgte som har søkt bistand, fått bedre løsninger enn de ellers ville ha fått.
- Min erfaring er at det har vært enklere å få til gode løsninger i større ba
Gå til medietSiden omdanningene av tjenestepensjonsordningene startet, har hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug i DNB Liv deltatt på mange medlemsmøter og tillitsvalgtkonferanser som én av forbundets pensjonseksperter. Kvilhaug sitter også i Finansforbundets pensjonsnettverk og har tidligere vært medlem av forbundsstyret i to perioder.
- Vi stilte tre helt ufravikelige krav da vår tjenestepensjonsordning i DNB skulle omdannes fra ytelse til innskudd i 2016, forteller Kvilhaug. For det første krevde vi tillitsvalgte at det skulle regnes ut hvor mye hver enkelt medarbeider måtte ha i kompensasjon for ikke å tape på omdanningen. Dette sparebeløpet blir satt inn på den ansattes konto hver måned. Det ble også enighet om å bruke høyeste innskuddssats på 7 prosent av lønn fra første krone opp til 7,1 G og 15 prosent opptil 12 G. Det var også et viktig krav at AFP ikke skulle røres, forteller han.
TØFT FOR SMÅ
- Hva er dine erfaringer med de prosessene som har skjedd - fra ytelse-til innskuddspensjon?
- Resultatene preges i stor grad av de tillitsvalgtes kompetanse på pensjon. Mange tillitsvalgte har lært mye i de prosessene som har vært, men pensjon er komplisert, og det er ikke én bedrift som har lik løsning. Mye av det som er blitt presentert, er umulig å forstå uten bistand. Derfor har tillitsvalgte som har søkt bistand, fått bedre løsninger enn de ellers ville ha fått.
- Min erfaring er at det har vært enklere å få til gode løsninger i større ba
