Det forteller en svensk politibetjent til forsker Malin Wieslander.
Og han er ikke alene. Flertallet av de 33 politifolkene som hun intervjuet forteller at de lar være å ta opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen fordi de frykter represalier.
- De fleste fortalte at de eller andre har møtt ubehagelige konsekvenser når de har sagt fra, sier Wieslander, som er postdoktor ved Linköpings universitet.
Det går rykter på stasjonen om kolleger som har blitt skjelt ut, fryst ut, omplassert i en dårligere stilling eller mobbet til de sluttet.
Hvordan lærer politifolkene at dette kan bli konsekvensene?
Redd for sjefen
Wieslander ble nysgjerrig. Hun fulgte rundt 100 politifolk ved tre ulike svenske politikamre i 104 timer for å se hvordan de jobbet.
På pauserommet og i politibilen hørte hun den samme typen historie mange ganger: Om politibetjenten som våget å utfordre ledelsen, men som ble satt kraftig på plass.
Wieslander hadde på forhånd ikke forestilt seg at arbeidsmiljøet var så dårlig.
- Man kunne ta og føle på stemningen i korridorene. Det var et tjukt lag av pessimisme og uro, sier forskeren.
Dette var kort tid etter et generaloppgjør i svensk politi i 2015. Historier om politifolk som oppførte seg dårlig hadde lekket til mediene, og politisjefene lurte på hvorfor ansatte ikke hadde varslet til dem.
Året etter ble Wieslander invitert inn i et politidistrikt for å kartlegge muligheter og hindre for å uttrykke seg internt.
Da hun skulle presentere rapporten sin for ledelsen etterpå, virket sjefene likevel overrasket over hvor ille det sto til - og at de selv var hovedproblemet.
Blir syke av presset
De 33 som hun intervjuet, valgte selv å komme til henne for å fortelle om arbeidsmiljøet sitt. De er dermed ikke tilfeldig plukket ut.
Kanskje det er de mest frustrerte som velger å snakke. Men de som hadde vært involvert i medieskandalen, kom ikke.
Det er gjerne ikke de mest alvorlige sakene politifolkene øns
