BUSKAP
05.02.2018
Fokus på jevnlig klauvskjæring og god klauvhelse i Norge har endret seg mye de siste 30 årene. På begynnelsen av 80-tallet var det vanlig å ta ut enkeltdyr for beskjæring ved behov.
I dag er det mer vanlig å bestille klauvskjærer én til flere ganger i løpet av året. Da blir gjerne hele besetningen kontrollert og eventuelt beskjært.
Mer utsatt for klauvlidelser
Ytelsen per ku har økt mye disse årene, og dette gjør kyrne mer utsatt for ulike klauvlidelser. Underlag og renhold i gangarealer, oppstallingsforhold og fôring påvirker behovet for beskjæring. Overgang fra båsfjøs til løsdrift, samt krav om beite er også medvirkende årsaker til økt fokus på klauvstell. Disse faktorene har bidratt til å øke bevisstheten om at jevnlig og rett utført beskjæring er viktig for velferd og ytelse.
Spørreundersøkelse
Våren 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en bacheloroppgave i husdyrfag ved Nord Universitet på Steinkjer. Målet var å kartlegge norske storfeprodusenters kompetanse om og holdninger til klauvhelse og klauvstell. Undersøkelsen ble sendt til medlemmer i Tine i Nord-Trøndelag, Helgeland og Salten, Hedmark og Vest-Oppland, samt til alle medlemmer i Tyr. Over 600 respondenter besvarte undersøkelsen.
Klauvhelse og velferd
60 prosent av melkeprodusentene mener klauvstell er viktig for dyrenes velferd. 47 prosent svarer at klauvstell er viktig i forhold til ytelse. Smerter i bein og klauver gir problemer med bevegelse og økt liggetid. Dette igjen fører til lavere fôropptak som igjen gir redusert ytelse. Smerter vil også kunne gi svakere brunsttegn eller manglende brunst. På tross av dette svarer så mye som 20 prosent av respondentene at de mener klauvstell er uviktig i forhold til velferd og ytelse. Disse funnene viser at det kan være et behov for mer tydelig fokus på sammenhengen mellom klauvhelse, velferd og ytelse.
Valg av klauvskjærer
I figur 1 ser vi at de viktigste kriteriene for valg av klauvskjærer er «dyktighet» og at «dyra behandles bra». Alternativet
Gå til medietMer utsatt for klauvlidelser
Ytelsen per ku har økt mye disse årene, og dette gjør kyrne mer utsatt for ulike klauvlidelser. Underlag og renhold i gangarealer, oppstallingsforhold og fôring påvirker behovet for beskjæring. Overgang fra båsfjøs til løsdrift, samt krav om beite er også medvirkende årsaker til økt fokus på klauvstell. Disse faktorene har bidratt til å øke bevisstheten om at jevnlig og rett utført beskjæring er viktig for velferd og ytelse.
Spørreundersøkelse
Våren 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med en bacheloroppgave i husdyrfag ved Nord Universitet på Steinkjer. Målet var å kartlegge norske storfeprodusenters kompetanse om og holdninger til klauvhelse og klauvstell. Undersøkelsen ble sendt til medlemmer i Tine i Nord-Trøndelag, Helgeland og Salten, Hedmark og Vest-Oppland, samt til alle medlemmer i Tyr. Over 600 respondenter besvarte undersøkelsen.
Klauvhelse og velferd
60 prosent av melkeprodusentene mener klauvstell er viktig for dyrenes velferd. 47 prosent svarer at klauvstell er viktig i forhold til ytelse. Smerter i bein og klauver gir problemer med bevegelse og økt liggetid. Dette igjen fører til lavere fôropptak som igjen gir redusert ytelse. Smerter vil også kunne gi svakere brunsttegn eller manglende brunst. På tross av dette svarer så mye som 20 prosent av respondentene at de mener klauvstell er uviktig i forhold til velferd og ytelse. Disse funnene viser at det kan være et behov for mer tydelig fokus på sammenhengen mellom klauvhelse, velferd og ytelse.
Valg av klauvskjærer
I figur 1 ser vi at de viktigste kriteriene for valg av klauvskjærer er «dyktighet» og at «dyra behandles bra». Alternativet
