Sektoren er både spent og skremt i forkant av framleggelsen. Noen er redde for at alle finansieringskategoriene i utdanningen forsvinner, andre frykter at alle indikatorer knyttet til forskning blir borte, noen håper på at universiteter og høgskoler med flere campuser får en god kompensasjon.
Mye kritikk til forslag
En av de som mener at Kunnskapsdepartementet bommer på de fleste punkter i de ulike forslag de har sendt ut på høring om endring av finansieringskategorier, er NTNU og rektor Anne Borg.
- NTNU er altså svært tydelig når vi sier nei til at studieplasser skal konkurranseutsettes eller legges ut på en slags anbud, som er ett av forslagene fra departementet, sier Borg.
Mange er spente på hva som skjer med betaling av etter- og videreutdanning og hvorvidt man får en enda større uthuling av gratisprinsippet. Atter andre frykter at utsynsmeldingen og hvordan regjeringen rigger finansieringssystemet opp mot arbeidsliv og kompetanse vil gå utover de mindre utdanningene, og typisk humaniorafag.
En av dem er Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun må kutte i stillinger og sier til Khrono at tøffe økonomiske vilkår ikke er særegent for Det humanistiske fakultet i Bergen, men at flere humanistiske fakulteter har en trang økonomi.
- Vi er ekstra urolige nå siden vi har hørt at det kommer ny finansieringsmodell og en utsynsmelding, og at det som står om humaniora der ikke er veldig bra, sier Brautaset.
Tilbake til 2003 og 2014
For å forstå debatten i dag må vi tilbake i tid. Helt siden 2014, og før den tid har finansiering av universiteter og høgskoler vært til utredning og vurdering. Med kvalitetsreformen som ble gradvis innført i perioden 2001 til 2005, og ny universitets- og høgskoleloven i 2005, ble det satt et slags nullpunkt for fordeling av økonomiske midler i sektoren.
En fordeling som de statlige høgskolene ikke var spesielt fornøyd med. De snakket om den svarte boksen som utløser mer basismidler til de gamle universitetene enn høgskolene og de nyeste universitetene, enn de mente de egentlig fortjente. Høgskolene og de nye universitetene trakk fram at de dermed konkurrerer på et svakere økonomisk grunnlag, men måles på de samme resultatene.
De håpet lenge at det første finansieringsutvalget, ledet av Torbjørn Hægeland, som la fram sin innstilling i januar 2015 skulle gjøre noe med dette, men her ble de skuffet. Neste håp var at Torbjørn Røe Isaksen skulle trå til med endringer i sine meldinger om struktur og kvalitet.
Men også denne gang ble høgskoler og de nye universitetene skuffet. Det ble ikke så mange endringer i fina
