Men det var aldri Audhilds plan verken å ta over familiegården eller bli bonde. Faren var i tillegg advokat, og det var dette fotsporet hun fulgte da hun begynte å studere.
Bare et par måneder etter at hun startet på jusstudiene, skjedde det uventede: Faren døde, bare 49 år gammel. Audhild var bare 18 år, og som yngst av fire søsken hadde hun aldri vurdert å ta over.
Nå var det plutselig en ny situasjon. Hva skulle skje med gården som hadde vært i familiens eie siden 1520?
Slaktegris og korn - og snegler?
Moren drev gården videre i tre år, før Audhild og ektemannen Kurt bestemte seg for å hoppe i det. De tok over i januar 2006.
- Det var bra han var snekker og ikke byråkrat. En teoretisk mann hadde jeg ikke hatt bruk for, ler Audhild.
Nå jobber Kurt fulltid på gården, mens Audhild er helgeavløser og har full jobb som jurist.
De har 1500 slaktegris og 400 mål korn. Det er like mange dyr som da de tok over. Paret har i en årrekke snakket om å bygge nytt fjøs, for å få plass til flere slaktegriser. Men de må først klare å regne det hjem.
Økonomien har ikke vært den beste i griseproduksjonen den siste tiden, erkjenner Audhild.
- Tilskuddet jeg får for slaktegris tilsvarer en halv mjøltank. Det holder til 7-14 dager, avhengig av hvor stor grisen er. Derfor er grisen så avhengig av markedsbalanse, sier hun.
- Men vi slipper i alle fall problematikken med rovdyr. Det er veldig lite rovdyr på gris, sier hun optimistisk.
- Og fjøset vi har i dag, er fortsatt tipp topp. Bygger vi nytt, må vi finne på noe nytt å ha i det gamle. V
