Den østsamiske gravplassen på Gravholmen i Pasvikelven stod i fare for å bli ødelagt da elven skulle demmes opp. Derfor ble det bestemt at skjelettene skulle flyttes til trygg grunn, og i 1958 og 1959 ble gravplassen gravd opp.
Gravholmen i Pasvikelva
Undersøkelsen ble ledet av arkeologen Povl Simonsens fra UiT.
Utgravninger i 1958 og 1959.
Simonsen skilte ut tre faser, hvor den eldste sannsynligvis var fra førkristen tid (dvs. før ca. 1650) og de to yngste fra kristen tid.
Den siste graven på Gravholmen var fra 1923.
Gravene lå generelt veldig grunt, men i den eldste fasen lå gravene noe djupere enn de yngre og var i noen tilfeller også blitt berørt/skada av yngre begravelser.
De døde var for det aller meste gravlagt i kister.
Skoltesamene i Sevettijärvi i Finland skal ha samtykket til dette, under forutsetning av at skjelettene ble gjenbegravet etter undersøkelsen. De fleste skjelettene ble begravet på 60-tallet, men 20 hodeskaller og noen knokler fra 16 skjeletter, ble tatt med til Anatom
