Det føles nesten absurd i dag. For halvannet år siden dumpet det inn en e-post fra utdanningsinstitusjonen min om at de hadde opprettet en skikkethetssak etter en såkalt tvilsmelding fra enmedstudent.
I praksisnære studier som sykepleie, psykologi, barnevern og lignende stiller man krav til studentens egnethet, at studenten skal være skikket for det arbeidet hen skal utføre. Institusjonen min var redd for at jeg ikke dugde sombarnevernspedagog.
Det ble satt opp et møte uken etter. Jeg ringte og forsøkte å få greie på hvem som hadde meldt meg eller hva dette dreide seg opp, men fikk ikke vite noe. Jeg ble gående en uke med tidenes vondeste følelse imagen.
Selv om jeg ikke fikk vite hvem som hadde meldt meg, skjønte jegdet.
Jeg ble satt på veiledning. En psykolog skulle finne ut om jeg var skikket eller ikke. Etter et par måneder med meg, skrev han en krystallklar rapport om at jeg var skikket, men institusjonen valgte å se bort fra rapporten og sende saken videre til skikkethetsnemnda. Først da fikk jegadvokat.
Det kom enda en rapport fra en
