Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres og ny plan være klar i oktober 2022.
Et av hovedspørsmålene i høringen er hvordan slike missions, eller på norsk samfunnsoppdrag, bør være innrettet og på hvilke områder de skal brukes.
Høringssvarene fra universitetene viser en god del skepsis til missions, og en viss frykt for at slike definerte, konkrete satsinger skal gå utover den frie forskningen. Flere påpeker også at slike satsinger må finansieres ved friske midler.
Kritikk fra Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er aller mest skeptisk.
I høringsuttalelsen advarer UiB om at missions kan svekke faglig autonomi, forskningsfrihet og dermed kvaliteten på norsk kunnskapsdanning.
UiB påpeker at innføring av samfunnsoppdrag eller missions innebærer konsentrasjon av forskningsinnsats på konkrete områder og mener det er en fare for at smale interesser vil få for stor innflytelse over innholdet i forskningen og utdanningen.
«UiB savner vitenskapelig belegg for at samfunnsoppdrag virkelig vil bli en mer effektiv måte å bruke de viktige ressursene på i kommende tiårsperiode», heter det.
Hagen: Uklart definert
Rektor Margareth Hagen mener at missions framstår uklart definert i forslaget til langtidsplan.
