- Uno cinquenta, sier mannen bak disken. 1,5 dollar.
En dyr turist-kiosk med andre ord. Så vi går videre mellom de grå husene med vippesikringer på ytterveggene, og prøver å ikke tråkke på bevisene etter løshundene på fortauet.
Endelig finner de et bakeri som selger store flasker Naturaleza-vann for 70 cent.
Ingen av dem har vokst opp her. Fabian er fra Santiago de Cuba, øst i landet, mens Ernesto kommer fra provinsen Matanzas. De viser vei mellom betongbygninger med forfallen dekor fra før revolusjonen, vaklevorne skur og en og annen byggeplass.
- Jeg tjener fem dollar de dagene jeg jobber som vaskehjelp, til sammen rundt 75-80 dollar i måneden. Det må dekke mat og halvparten av månedsleia på 100 dollar i måneden, forteller Ernesto. Fabian tjener penger på å bake kaker til bursdager og andre begivenheter, men det er lite forutsigbare inntekter.
Det hender de spiller lotto på svartebørsen for å få det til å gå rundt, og så langt har de heldigvis hatt flaks nok.
Den gjennomsnittlige, statlige månedslønnen er på 25 dollar i måneden.
Selv om de ikke har noen problemer med å snakke om sin egen økonomi ute blant folk, er det andre temaer som må vente til vi er innendørs.
Tjener mer som vaskehjelp enn lege
- Vi vil vekk herfra, sier Ernesto, sittende på sengekanten i det lyserosa rommet de leier.
Det er han som snakker best engelsk. Nå som han snakker om det som er viktigst for ham å få fortalt, blir han lavmælt. Han lener seg nærmere og er bare et hakk unna å hviske.
- Det er få muligheter her. Vi føler at vi ikke kan si hva vi vil, ikke engang tenke hva vi vil. Vi har ingen framtid her, mener han.
Ernesto forteller at han vurderte medisinstudiet, men at legelønnen er 60 dollar i måneden - mindre enn han tjener nå, som vaskehjelp i tu
