Samspill, interesseorganisasjonen for profesjonelle, internasjonale utøvere bosatt i Norge, opprettet prosjektet Baluba nettopp fordi organisasjonen så at det var behov for større variasjon på barnekulturscenen.
- Skal man speile publikum, må man også se stor variasjon og mangfold av folk i forestillingene. Det har det vært stor mangel på. De har lenge vært få uttrykk som kommer utenfra Norge.
- Samtidig er det mange musikere som ikke er klar over at barn er en slik stor publikumsgruppe. Og i skolene finnes det mange jobbmuligheter.
Svarer på kunnskapshull
Flere av musikerne Kvambe refererer til, er tilknyttet Samspill. Disse kjenner ikke nødvendigvis til organiseringen av norsk kulturliv, og da heller ikke barnekulturtilbud som Den kulturelle skolesekken (DKS) ettersom internasjonale musikere som regel ikke har sin utdanning fra norske skoler.
Utøvere som har skolegangen sin i Norge vil oftere ha fått kunnskap om det sinnrike søknadssystemet på kulturfeltet gjennom utdanning og eller etablerte kontakter.
Rent praktisk svarer Baluba på kunnskapshullet med å veilede utøverne både når det gjelder prosjektsøknader og bistand til å utvikle ideer og konsept, og annen tilrettelegging før en produsent kan ta prosjektet videre.
Tilpasser produksjoner
Arbeidsformen i de fire-fem produksjonene som inngår i Baluba i løpet av et år varierer fra prosjekt til prosjekt.
- Vi tilpasser produsenter etter deltagerne, og vi har ulike roller og opplegg ut fra hvor i prosessen deltagerne er. Vi er opptatt av å finne en god produsent for deltagerne enten de spiller hiphop eller tradisjonsmusikk, sier Kvambe.
- Det vanligste er at gruppen jobber med én produsent gjennom fire dager, for å tilpasse musikken til en spesifikk aldersgruppe
