- Dette kan være en gladnyhet for oss dersom noen av midlene vil gå til utdanning av tradisjonshåndverkere, sier Helle Hundevadt, rektor ved Hjerleid handverksskole på Dovre.
Skolen er en av de få videregående skolene som utdanner tradisjonshåndverkere. Her lærer elevene håndverk som treskjæring, møbelsnekring, smiing, søm og tekstilfag, lafting og bygg-håndverk, og tradisjonsmaling.
«De som sitter med spesialkompetanse skal ikke måtte kjøre isbil for å klare seg»
Barne- og familieminister kjersti toppe
- Vi har en nasjonal oppgave med å rekruttere og å utdanne unge og voksne i disse tradisjonshåndverksfagene. Det er kjempekrevende - og det handler om økonomi, sier Hundevadt.
Hun sukker oppgitt:
- Det haster å få utdannet nye tradisjonshåndverkere og det har hastet i mange, mange år. Behovet for håndverkere er økende, men en stor del av dem er blitt pensjonister.
Rektoren viser til eksempler på at oppdrag som kirker legger ut på anbud, har blitt utført av personer uten tradisjonshåndverkskunnskap.
- Rehabilitering av kirker krever spesialkunnskap. Hvis ikke kan det gå riktig galt, advarer hun.
Ifølge Hundevadt er hovedutfordringen til Hjerleid handverksskole at antallet som søker til disse små håndverksfagene varierer fra år til år. Det fører til en svært uforutsigbar økonomi ved skolen. Hun har fortalt Kunnskapsdepartementet at de trenger en grunnfinansiering. Dette vil sikre tilbudet selv når antall søkere er svært få.
- Å nå frem til unge som kan være interesserte i tradisjonshåndverk er vanskelig fordi grunnskolen gir elevene lite erfaring i håndverk og praktiske fag.
Har kjempet i mange år
De tre håndverksskolene Hjerleid handverksskole, Plus-skolen i Fredrikstad og Møbelsnekkerskolen på Mysen blir regnet som kulturarvskoler.
Disse skolene representerer et landsdekkende tilbud.
I et høringsnotat fra Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) om disse tre skolene, heter det:
«Norske Fag- og Friskolers Landsforbund representerer tre friskoler som er unike i norsk sammenheng og som har tatt et avgjørende ansvar for kompetanse og undervisning i mindre håndverksfag. På grunn av krevende betingelser, er økonomien til disse skolene så marginal at de hvert år må vurdere videre drift. NFFL har i flere runder jobbet for å sikre disse tre skolene under Kunnskapsdepartementets budsjett, men opplever at støtten som uttrykkes fra de fleste politiske hold ikke fører frem til en reell økonomisk prioritering.»
