Magma
07.08.2024
Du må grave etter gull der de andre ikke holder på, er Tangens råd til studentene. Hans egne skatter er derimot trygt bevart i Kristiansands nye signalbygg.
Dette er det største som har skjedd i Kristiansand siden vi flyttet hit.
Økonomistudentene Anja Blofeld og Truls Flatin har tatt turen til Kunstsiloen. Den gamle kornsiloen på Odderøya har fått nytt liv som et museum.
- Bygget er et kunstverk i seg selv. Før var Kristiansand en hvilken som helst by, nå har det blitt mer som en storby, sier Blofeld.
Den gamle siloen fra 1935 rager nærmere 40 meter over bakken rett ved Kristiansands sjøkant. Etter å ha gått inn i museets beskjedne inngang blir man møtt av museets atrium, også kjent som katedralen, som er alt annet enn beskjedent. Her er siloene kappet tvert av 20 meter over bakken. Høyden under taket er til å bli svimmel av. Atriet følger museumsgjestene uansett hvor de beveger seg i museet. Det gir gjestene god oversikt i bygget, i motsetning til i mange andre museer som kan kjennes som innestengte labyrinter.
Blofeld og Flatin beveger seg oppover den åpne vindeltrappen som strekker seg mot de avkappede siloene i taket. På toppen går de inn i utstillingens første rom.
- Wow, for en frisk start. Så fine farger, uttrykker de i kor.
Museets jomfruutstilling Nordiske lidenskaper viser med over 600 verk et bredt spekter fra Tangen-samlingen. Kunstsiloen har fått evigvarende disposisjonsrett til den totale samlingen på over 5 500 verk fra AKO Kunststiftelse, som er verdens største samling av nordisk modernistisk kunst. Samlingen har Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, selv bygget opp, i de siste tiårene også i samarbeid med kunstrådgivere. Men hvordan har det seg at en forretningsmann med økonomibakgrunn fikk slik en interesse for kunst?
Nysgjerrighetens kunst
Magma møter Tangen på hans kontor i Norges Bank et par uker etter Kunstsiloens åpning. Oljefondsjefen er tydelig fornøyd med å endelig ha fått tilgjengeliggjort kunsten for folket. Ved å gi allmennheten tilgang på samlingen ønsker han å bryte barrierene i møte med kunsten. Tangen forteller at han siden museet åpnet 11. mai, har mottatt bilder av både unge mennesker og gamle i rullestol som besøker museet.
- Det som er kult med kunsten, er at den spenner over generasjoner.
Som barn ble Tangen dratt med på museer av moren, som studerte kunst. De første årene var han ikke spesielt interessert i å studere kunstverkene, men etter hvert som han ble mer eksponert for kunst, økte også interessen. I studietiden i starten av 1990-årene var han, som han uttrykker det selv, ennå ingen diehard museumsgjenger og holdt seg til å besøke museene i byene han bodde i, og dra innom et og annet museum på ferie. Etter som årene gikk, ble det å gå på museum til en ladestasjon for Tangen, et pusterom i studiehverdagen. Kunstsmaken og -interessen utviklet seg samtidig gradvis.
- Man må bare se så mye kunst som mulig, så utvikler begrepsapparatet seg etter hvert. Smaken blir mer avansert etter som tiden går.
I 2005 startet Tangen på et masterstudium i kuns
Gå til medietØkonomistudentene Anja Blofeld og Truls Flatin har tatt turen til Kunstsiloen. Den gamle kornsiloen på Odderøya har fått nytt liv som et museum.
- Bygget er et kunstverk i seg selv. Før var Kristiansand en hvilken som helst by, nå har det blitt mer som en storby, sier Blofeld.
Den gamle siloen fra 1935 rager nærmere 40 meter over bakken rett ved Kristiansands sjøkant. Etter å ha gått inn i museets beskjedne inngang blir man møtt av museets atrium, også kjent som katedralen, som er alt annet enn beskjedent. Her er siloene kappet tvert av 20 meter over bakken. Høyden under taket er til å bli svimmel av. Atriet følger museumsgjestene uansett hvor de beveger seg i museet. Det gir gjestene god oversikt i bygget, i motsetning til i mange andre museer som kan kjennes som innestengte labyrinter.
Blofeld og Flatin beveger seg oppover den åpne vindeltrappen som strekker seg mot de avkappede siloene i taket. På toppen går de inn i utstillingens første rom.
- Wow, for en frisk start. Så fine farger, uttrykker de i kor.
Museets jomfruutstilling Nordiske lidenskaper viser med over 600 verk et bredt spekter fra Tangen-samlingen. Kunstsiloen har fått evigvarende disposisjonsrett til den totale samlingen på over 5 500 verk fra AKO Kunststiftelse, som er verdens største samling av nordisk modernistisk kunst. Samlingen har Nicolai Tangen, sjefen for Oljefondet, selv bygget opp, i de siste tiårene også i samarbeid med kunstrådgivere. Men hvordan har det seg at en forretningsmann med økonomibakgrunn fikk slik en interesse for kunst?
Nysgjerrighetens kunst
Magma møter Tangen på hans kontor i Norges Bank et par uker etter Kunstsiloens åpning. Oljefondsjefen er tydelig fornøyd med å endelig ha fått tilgjengeliggjort kunsten for folket. Ved å gi allmennheten tilgang på samlingen ønsker han å bryte barrierene i møte med kunsten. Tangen forteller at han siden museet åpnet 11. mai, har mottatt bilder av både unge mennesker og gamle i rullestol som besøker museet.
- Det som er kult med kunsten, er at den spenner over generasjoner.
Som barn ble Tangen dratt med på museer av moren, som studerte kunst. De første årene var han ikke spesielt interessert i å studere kunstverkene, men etter hvert som han ble mer eksponert for kunst, økte også interessen. I studietiden i starten av 1990-årene var han, som han uttrykker det selv, ennå ingen diehard museumsgjenger og holdt seg til å besøke museene i byene han bodde i, og dra innom et og annet museum på ferie. Etter som årene gikk, ble det å gå på museum til en ladestasjon for Tangen, et pusterom i studiehverdagen. Kunstsmaken og -interessen utviklet seg samtidig gradvis.
- Man må bare se så mye kunst som mulig, så utvikler begrepsapparatet seg etter hvert. Smaken blir mer avansert etter som tiden går.
I 2005 startet Tangen på et masterstudium i kuns