Det slo daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fast i fjor da hun inviterte til innspill til stortingsmeldingen om arbeidsrelevans, som skal legges fram våren 2021. Hun sa videre at hun har identifisert dette som en av de viktigste utfordringene som stortingsmeldingen må belyse.
Få av innspillene som kom inn fra universiteter og høgskoler tyder på at rådene har bidratt til at studieprogrammene blir mer relevante f0r arbeidslivet. Fristen for å levere innspill var 15. september i fjor, men innspillene har fått ny aktualitet etter 20. mai i år.
Da ble klart at Ap, Sp og Frp vil danne flertall i Stortinget for et nytt finansiseringssystem som blant annet skal belønne «relevant arbeid etter endt studie» og «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør».
UHR: Ikke egnet for å utvikle studietilbud
Universitets- og høgskolerådet (UHR) slår fast at Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ikke er et organ som er spesielt egnet for å bidra til utvikling av studietilbudene.
«Det vil være helt umulig på store institusjoner. RSA kan være et kontaktpunkt mot arbeidslivet og gi råd hvordan samarbeidet med arbeidslivet kan utvikles på ulike måter og hva ulike bransjer etterspør. Kontakten mellom det enkelte studieprogram og arbeidslivet må ivaretas på andre måter», står det i innspillet fra UHR.
«Meningsløst»
UHRs styreleder og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier at det ville vært helt meningsløst hvis RSAene skulle kunne beslutte noe om innholdet i studiene.
- Dette er institusjonenes ansvar og er hjemlet i lovs form under akademisk frihet, sier han.
- Vi skal være lydhøre og trenger input fra arbeidslivet, men hvordan i all verden tror man at et RSA skal kunne si noe om innholdet i studieprogrammene, spør han.
Han mener
