Hun er ikke i tvil om hva som var vanskeligst.
- Krigen var en mye mer emosjonell krisehåndtering enn pandemien - som var mer rasjonell. Det var lett å operere som kriseleder når man hadde klare rammer, og retningslinjer fra myndighetene. Men da krigen brøt ut, sto jeg blant mennesker som var i stor krise, og mange var i stor sorg. Jeg hadde ansvar for dem. Det var en helt forferdelig situasjon, sier Doornich.
Hun er førsteamanuensis i strategi og styring ved Handelshøgskolen ved Nord universitet.
- Vi fikk høre historier om studentene våre sine familier hjemme i Ukraina, som satt i kjelleren sin, fordi det er ikke var plass i bomberommet. Det er litt sånn da våkner du om natten.
Doornich er ikke bare en tilfeldig ansatt som var prodekan fram til nylig. Hun er ikke «bare» en ekspert i økonomiske sanksjoner. Doornich har også vært tett på Russland og Ukraina i mange år, og kjenner kulturen, styringssystemer og folk, såpass at hun er en del av NRKs ekspertgruppe om dette.
Så hva skjedde i hodet hennes i begynnelsen av 2022, da flere piler begynte å peke i én retning?
- Allerede i januar 2022 ringte jeg prorektor ved Nord universitet og sa at vi måtte være forberedt på en krig, og hvordan vi skulle håndtere det, forteller hun.
Agerte på dagen
Doornich var tydelig på at de ikke kunne være reaktive hvis en krig oppsto. De måtte ha en plan. Ved Nord universitet har de mange russiske og ukrainske studenter og ansatte. Universitetet hadde ogs�
