Petter Wettre står med testpressingene i hånden hjemme i stua, vinylene kommer rett fra trykk. Oppgaven nå er å lytte gjennom og godkjenne, før alle hundre dobbelt-vinylene lages. Saksofonisten anser de nye vinylene som samleobjekter som han skal selge til høy pris. For hvem vil vel ikke skaffe seg nyinnspillingen Pig Virus 2.0, en oppdatert versjon av Pig Virus fra 1996, som Wettre mener fikk kultstatus i jazzmiljøet?
- Jeg har høye skuldre for at den ikke vil falle i smak. Ja, jeg er spent på om dette er helt idiotisk. De gamle, naive låtene en gang til, er det meningsløst? Har jeg bare hatt for mye tid hjemme aleine slik at jeg har fabrikkert en problemstilling rundt det å rokke ved et førsteinntrykk?
Spilte fort i dress
Pig Virus kom første gang ut i 1996. Den var et resultat av amerikanske impulser fra årene Wettre studerte ved Berklee i Boston. Og albumdebuten under navnet Petter Wettre Quartet skulle vise seg å treffe tidsånden usedvanlig godt. Den ble en plate mange refererer til. For den var noe annet enn den norske fjelljazzen som dominerte lydbildet i Norge da - med lange toner, klang, stemning - og som Wettre oppsummerer med ett navn: Jan Garbarek.
- Debut-CD-en min hadde et mer amerikansk sound. Musikken min var mer tempo, flere toner på kortere tid, mer energisk og storbyaktig. Og albumet traff et miljø og et marked som hadde hungret etter den typen jazz, sier han.
Bandet spilte dessuten i dress, med høye skulderputer i jakka. Og de verken røyket eller drakk. Det var Terje Gewelt på bass, Håvard Wiik på piano, Per Oddvar Johansen på trommer og Petter Wettre på saksofon.
- Vi dyrket en annen stil og hadde en annerledes tilnærming til jazzen, og plutselig var det populært, akkurat som yo-yo! sier Wettre.
Ideen til gjeninnspilling
Da det i fjor gikk opp for ham at debutalbu
