Første punkt på agendaen var personvernforordningen som trer i kraft neste år. Jussprofessor Dag Wiese Schartum ved UiO påpekte at forordningen inneholder mange vurderingspregete bestemmelser. - Mange bestemmelser i forordningen vil forbli uavklarte frem til det foreligger autoritative avgjørelser. Forordningen gjelder forskning, men det er gjort en del unntak for vitenskapelig forskning.
- Dette forutsetter at det etableres egne rutiner for det som unntas. Noen unntak fremgår direkte av forordningen, andre unntak skal eller kan fastsettes i nasjonal rett, sa Wiese Shartum.
Meldeplikten avvikles
Avdelingsdirektør Vigdis Kvalheim i NSD forklarte at formålet med forordningen blant annet er å gjøre det lettere å dele data på tvers av landegrenser - et gode for internasjonale forskersamarbeid. Hun stilte samtidig et betimelig spørsmål:
- Vil det bli harmoniserte vilkår når forskningsunntak skal fastsettes i nasjonal rett?
Fra mai neste år avvikles meldeplikten. Forordningen legger ikke opp til at behandling av personopplysninger skal forhåndsgodkjennes. I stedet baseres systemet på etterkontroll. Institusjonene får et større ansvar for internkontroll, og alle skal ha et personvernombud. En mulighet blir da å inngå avtale med NSD om å fylle denne rollen.
Etterspør etikk
Elisabeth Staksrud, førsteamanuensis ved UiO og nestleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), etterspurte etikken i forordningen. - Det etiske aspektet forsvinner i diskusjonen om personvernregelverket.
Hun mener det ikke er nok å sikre personvernet for å sikre tillit til forskning. - Den etiske refleksjonen slutter ofte etter innhenting av samtykke. De fors
