Spørsmålet aktualiserte seg nå i høst, da det var flere forhold som lå til rette for å så kornet direkte i stubben. Lave avlinger ga lite halm, og halmen som fantes, var gjerne presset og solgt. Jordstrukturen, som følge av tørka, trengte knapt ytterligere bearbeiding, og det virket ikke særlig lurt å bryte jordas kapillærevne med plogen, om det skulle komme masse regn.
For dem som pløyde likevel, viste det seg å bli arbeidskrevende å lage nytt såbed igjen. Jorda hadde i dybden tørket sammen i store klumper, som krevde flere overkjøringer med slodd, harv og annen jordarbeidingsredskap for å lage nytt såbed.
TID, DIESEL OG CO2Det mest åpenbare er selvsagt tidsbesparelsen med å unngå all denne jordarbeidinga, men i disse klimatider er også besparelsen av drivstoff og CO2-utslipp ganske relevant. Undertegnede og Øyvind Kjølberg i Vestby sådde 200 dekar høsthvete, og vi klødde oss i hodet over nettopp dette spørsmålet.
Siden vi ikke målte drivstofforbruket på traktoren vi brukte, og siden vi ikke kunne så 200
