I dag, mandag, blir rapporten Juss og kjønn omsider offentliggjort, etter at man har brukt et år på å anonymisere informanter og omtalte situasjoner som omhandler påstander om seksuell trakassering på fakultetet.
Khrono omtalte rapporten allerede i juli i år.
Men det er bare noen få avsnitt i den 242 sider lange rapporten som handler om uønsket seksuell oppmerksomhet. Hovedtema i rapporten er kjønnsbalanse, eller mangel på sådan, blant vitenskapelig ansatte ved fakultetet.
Tidligere jusdekan, Hans Petter Graver har ennå ikke lest rapporten, men var dekan da den ble bestilt. Han advarer mot vidtrekkende tiltak i lys av #metoo-debatten:
- Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det, sier han til Khrono.
Tidligere og nåværende dekan er også uenige om man bør initiere en maktutredning i akademia, slik jusprofessor Malcom Langford har tatt til orde for.
Få kvinnelige ledere, mange kvinnelige studenter
Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjen-nelse fra med-mennesker, også på arbeids-plassen, og også som erotisk tiltrekning. Hans Petter Graver Tidligere jusdekan, UiO
Bestillingen fra likestillingsutvalget ved fakultetet i 2014 var at man ønsket å finne ut hvorfor det fortsatt er slik at kvinner er underrepresenterte i akademiske stillinger ved fakultetet, til tross for at det har vært kvinnelig flertall blant jusstudentene i 20 år.
Khrono har fått tilgang til rapporten som historiker og forskerne ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet, har skrevet, etter å ha dybdeintervjuet 48 vitenskapelige ansatte, 50/50 kvinner og menn. Langt på vei konkluderer flere informanter i rapporten med at det er mer generasjonsforskjeller enn kjønnsforskjeller på jus i Oslo. Og det har blitt bedre enn det var før.
«Dinosaurenes tid er forbi»
Fra noen av oppsummeringene i rapporten heter det blant annet at juristprofesjonen tradisjonelt har vært svært mannsdominert og preget av selvrekruttering og overklassekultur. Juss har vært mer mannsdominert enn andre utdanningsyrker.
Men ifølge en informant i rapporten så skal «dinosaurenes tid» på Det juridiske fakultet i Oslo være over, og det skal ha skjedd mye på fakultetet i de siste 15 årene.
Her vises det til mindre hierarki, og mer demokrati og samarbeid, flere kvinnelige og utenlandske ansatte, samt et generasjonsskifte.
Den akademiske kulturen som hersket på fakultetet før tusenårsskiftet var preget av eldre menn; en kultur som ikke var attraktiv for yngre og særlig ikke for kvinner. Karakteristikker som «gamle gubber» og «alfahanner» går igjen for å beskrive den fordums mannsdominansen, heter det i rapporten.
«Mannsdominans, penger status og makt»
Siden rapporten ble overlevert til fakultetet i desember 2016, har dekan Dag Michalsen mottatt fire varsler om seksuell trakassering på fakultetet. Ett tilfelle handler om en ansatt som skal ha trakassert en annen ansatt, mens de tre andre dreier seg om ansatte som skal ha trakassert studenter.
Dekan Dag Michalsen mener det er uheldig at det kun er menn i ledelsen av fakultetet, men hadde ingen innflytelse på valget. Foto: David Engmo
Noen informanter i undersøkelsen peker på at seksuell trakassering har vært et tabuområde og et arbeidsmiljøproblem man ikke har vært opptatt av på fakultetet.
Noen få mener det ikke finnes noe likestillingsproblem og at det er kompetanse og ikke kjønn som teller.
Jeg mener det er altfor enkelt å si at «miljøet er manns-dominert med fokus på penger, status og makt». I dag kjenner jeg meg ikke igjen i dette. Dag Michalsen Dekan, UiO
Men de som ifølge rapporten mener det finnes likestillingsproblemer, peker på følgende forhold: at dekanatet (den faglige ledelsen ved fakultetet red.mrk) kun består av menn, at kvinneandelen blant professorene er for lav, at forelesninger og pensum på de obligatoriske fagene er dominert av menn, og at miljøet er mannsdominert med fokus på penger, status og makt, heter det i en av oppsummeringene i rapporten.
«Uheldig
