Det viktigste med Jafar Panahi er at han lager film - og selvfølgelig at han lager så god film. Han har vunnet en rekke internasjonale priser. Men la oss ta det første først. Dette er regissøren som de iranske myndighetene har forsøkt å stoppe i mange år. Regimet liker ikke det kritiske blikket. Derfor har de forfulgt ham, nektet ham å lage film, nektet ham å forlate landet, fengslet ham. Han er nå omtrent midt i sitt tjue år lange idømte yrkesforbud, der han heller ikke får lov å gi intervjuer. Likevel klarer Panahi å lage film. I det skjulte.
Noen ganger må han smugle det filmede materialet ut av landet. Andre ganger omgår han myndighetenes falkeblikk ved å nedskalere produksjonen til et minstenivå, som i Taxi Teheran (2015) der filmen foregår inne i en taxi som kjører rundt i Teheran - med Panahi selv ved rattet, i samtale med de av byens innbyggere som kommer inn i bilen. Den filmes med kameraer på dashbordet.
Andre ganger peker han nese til sensurinstansen ved å muntert konfrontere dem, som i Th
