Fagbladet
02.05.2023
Kristofer Janiec har på få år mangedoblet omsetningen og gjort suksess i et kriserammet norsk helsevesen. Noen mener han er en velferdsprofitør. Andre en sabotør. Begge deler er riktig, sier han selv. - Jeg tror historien kommer til å takke meg.
DIREKTØR KRISTOFER JANIEC (38) sitter på gulvet på kontoret sitt i den gedigne murvillaen i Warszawa. Fra toppen av ei velfylt bokhylle overvåker to byster av en cubansk frigjøringshelt direktøren i Kooperativ Bemanning AS.
Herfra administrerer Janiec bemanningsbyrået som norske kommuner tyr til når mangelen på helsepersonell truer med å sette innbyggernes liv og helse i fare.
For Janiec innebærer helsepersonellmangelen alt annet enn krise. I 2021 hadde selskapet inntekter på over 147 millioner kroner på formidling av vikarer til norske kommuner.
Han karakteriserer pandemien som «en gullalder», opererer i et marked der helsearbeidere er en vare og bedriftene bygger sin økonomiske vekst på offentlige penger.
KOOPERATIV BEMANNING AS er et selskap som stadig dukker opp i listene over byråer kommunehelsetjenesten benytter seg av for å tette hullene i vaktlistene. De leverer når ingen andre kan levere, forklarer en innkjøps- ansvarlig til Fagbladet, når vi spør hvorfor kommunen hennes har brukt halve vikarbudsjettet bare på selskapet til Janiec.
Konkurrenter, helseforetak, fagforeninger og venstresida er forbanna på aktører som ham. De mener han skummer fløten av en sektor i krise ved å operere på utsiden av rammene det offentlige har satt. Noen hevder at han truer velferdssamfunnet. Det lever han godt med.
- Jeg har ingen etiske betenkeligheter. Hvis mitt ettermæle blir at jeg sørget for å presse norske sykepleierlønninger opp, er jeg fornøyd.
KRISTOFER JANIEC VAR 25 ÅR og legestudent da han fikk seg sommerjobb i Norge. Han hevder å ha tjent 60.000 kroner på ei drøy sommeruke i 2009, som vikar i ambulansetjenesten. Likevel var det én ting som irriterte ham: Den grove fortjenesten til bemanningsbyråene som formidlet arbeidsoppdragene.
I 2011 startet han sitt eget bemanningsbyrå. Forretningsfilosofien var idealistisk: Selskapet skulle drives som et kooperativ. Alt kommunen betalte for en vikar skulle gå i lomma på vikaren.
Janiec brukte fem år på å innse at idealisme ikke holdt som forretningsmodell.
- Det ble for vanskelig å være billig for kunden og samtidig betale vikarene grei lønn. Jeg kom rett og slett ingen vei og måtte ta et valg.
I DAG HAR HAN ÅTTE ANSATTE til å holde styr på rundt 400 helsevikarer, og de tre siste åra har selskapet hatt en økonomisk vekst på 198 prosent.
Kooperativ Bemanning er blitt kåret til «gasellebedrift» av finansavisa Dagens Næringsliv flere år på rad. Utmerkelsen tildeles lan
Gå til medietHerfra administrerer Janiec bemanningsbyrået som norske kommuner tyr til når mangelen på helsepersonell truer med å sette innbyggernes liv og helse i fare.
For Janiec innebærer helsepersonellmangelen alt annet enn krise. I 2021 hadde selskapet inntekter på over 147 millioner kroner på formidling av vikarer til norske kommuner.
Han karakteriserer pandemien som «en gullalder», opererer i et marked der helsearbeidere er en vare og bedriftene bygger sin økonomiske vekst på offentlige penger.
KOOPERATIV BEMANNING AS er et selskap som stadig dukker opp i listene over byråer kommunehelsetjenesten benytter seg av for å tette hullene i vaktlistene. De leverer når ingen andre kan levere, forklarer en innkjøps- ansvarlig til Fagbladet, når vi spør hvorfor kommunen hennes har brukt halve vikarbudsjettet bare på selskapet til Janiec.
Konkurrenter, helseforetak, fagforeninger og venstresida er forbanna på aktører som ham. De mener han skummer fløten av en sektor i krise ved å operere på utsiden av rammene det offentlige har satt. Noen hevder at han truer velferdssamfunnet. Det lever han godt med.
- Jeg har ingen etiske betenkeligheter. Hvis mitt ettermæle blir at jeg sørget for å presse norske sykepleierlønninger opp, er jeg fornøyd.
KRISTOFER JANIEC VAR 25 ÅR og legestudent da han fikk seg sommerjobb i Norge. Han hevder å ha tjent 60.000 kroner på ei drøy sommeruke i 2009, som vikar i ambulansetjenesten. Likevel var det én ting som irriterte ham: Den grove fortjenesten til bemanningsbyråene som formidlet arbeidsoppdragene.
I 2011 startet han sitt eget bemanningsbyrå. Forretningsfilosofien var idealistisk: Selskapet skulle drives som et kooperativ. Alt kommunen betalte for en vikar skulle gå i lomma på vikaren.
Janiec brukte fem år på å innse at idealisme ikke holdt som forretningsmodell.
- Det ble for vanskelig å være billig for kunden og samtidig betale vikarene grei lønn. Jeg kom rett og slett ingen vei og måtte ta et valg.
I DAG HAR HAN ÅTTE ANSATTE til å holde styr på rundt 400 helsevikarer, og de tre siste åra har selskapet hatt en økonomisk vekst på 198 prosent.
Kooperativ Bemanning er blitt kåret til «gasellebedrift» av finansavisa Dagens Næringsliv flere år på rad. Utmerkelsen tildeles lan
