Fagpressenytt

For tiden diskuteres vilkårene for fagformidling ved universitetene. I NFFO-bulletin og Aftenposten hevder kjemiker og førsteamanuensis Alexander H. Sandtorv at fagformidling ikke blir tatt på alvor av UiO, og han antyder at universitetet ikke tar fagformidlingsdelen av samfunnsoppdraget sitt tilstrekkelig seriøst. Rektor Svein Stølen er ikke enig, og han viser til både kursing, plattformer og kultur for fagformidling. Men dette er ikke nok. Det trengs systemendring der fagformidling anerkjennes og er meritterende på linje med forskning.

Selv var jeg førsteamanuensis ved OsloMet fram til jeg for to år siden sluttet i jobben og begynte i en redaktørstilling i Store norske leksikon. Som førsteamanuensis brukte jeg i perioder svært mye tid på utadrettet fagformidling; jeg skrev bøker og artikler, holdt foredrag og deltok i radio- og TV-programmer der jeg formidlet fagfeltet mitt, astrofysikk. Hvis OsloMet hadde verdsatt fagformidling så høyt som jeg mener de burde, ville jeg nok aldri begynt å se etter andre jobber.

Med 'fagformidling' mener jeg her formidling av fagkunnskap på norsk til ikke-fagpersoner. Slik formidling er avgjørende for å beholde og videreutvikle norsk fagspråk, og det er en bærende og - etter min mening - altfor neglisjert del av samfunnsoppdraget til universitetene.

Mine erfaringer er fra OsloMet. Alle universiteter har sine særegne måter å gjøre ting på, men jeg har ingen grunn til å tro at OsloMet skiller seg vesentlig andre norske universiteter på dette omr