Allergi i Praksis
21.11.2016

Anafylaksi defineres som en alvorlig, livstruende generalisert eller systemisk hypersensitivitetsreaksjon som er sjelden forkommende (1).
Bakgrunn
Perioperativ anafylaksi er en sjelden, men fryktet komplikasjon som kan føre til pasientskade eller død. Forekomsten varierer mellom land. Basert på våre data inntreffer en anafylaktisk reaksjon pr 5200 generelle anestesier dersom nevromuskulære blokkere (NMBA) benyttes (2). Nye data fra Frankrike indikerer en forekomst av perioperativ anafylaksi på 100.6/million prosedyrer, med en tre ganger høyere forekomst hos kvinner i forhold til menn. Andelen av IgE-medierte reaksjoner synes å ligge relativt konstant mellom land, og representerer 50-60 % av det totale antallet reaksjoner. Eldre litteratur beskriver en høy mortalitet etter perioperativ anafylaksi, ca 5 % i studier fra USA og Japan. Data fra Australia viser en mortalitet fra 0-1,4 % . I situasjoner hvor NMBAs er involvert er mortaliteten estimert til 9 % i Storbritannia og 4,7 % i Frankrike (3).
Årsaker
I prinsippet kan alle kroppsfremmede stoffer gi anafylaktiske reaksjoner. I den perioperative perioden er det hyppigst reaksjon på antibiotika, klorheksidin, NMBAs og fargestoffer (4). Det er også viktig å huske de «skjulte antigenene» som f.eks genatmycin i beinsement som nylig ble beskrevet i en kasuistikk fra Danmark som årsak til et anafylaktisk sjokk (5). De allergener som dominerer i Norge og Frankrike er NMBAs, mens klorheksidin er den hyppigste årsaken til disse reaksjonene i Danmark (4). I Sverige og Danmark er reaksjonene på NMBAs svært sjeldne. Det foreligger ikke data fra Finland og Island. Ulikheter i årsaken til reaksjonene førte til at svenske og norske forskere undersøkte forskjeller i eksponering av stoffer som kunne bidra til å sensibilisere norske pasienter mot NMBAs. Folkodin ble identifisert som et slikt stoff og folkodinhypotesen ble lansert (6).
Mekanismer
50-60 % av de alvorlige allergiske reaksjonene overfor medikamenter og andre agens i den perioperative perioden er IgE-medierte. IgE-anafylaksi innebærer at pasienten er sensibilisert. Dette betyr at pasienten en eller annen gang forut for hendelsen må ha blitt sensibilisert mot aktuelle antigen. Hva gjelder NMBAs er det de færreste pasienter som har fått disse stoffene tidligere. Dette indikerer at sensibilisering må ha skjedd som følge av eksponering via andre lignende stoffer.
Allerede i 1983 ble kvarternære ammoniumioner identifisert som den allergene epitopen (7). NMBA-molekylet inneholder to av disse og plasseringen er slik at de kan kryssbinde IgE på overflatene av mastcellen, og den anafylaktiske reaksjonen er et faktum. Florvaag og medarbeidere identifiserte folkodin, som bla finnes i hostesaften Tuxi, som et stoff som kan gi en slik sensibilisering. På bakgrunn av denne erkjennelsen ble folkodin avregistrert i Norge i 2007. Etter avregistrering synes det som om færre er sensibilisert for NMBAs (8). I Frankrike, som også har høy forekomst av disse reaksjonene, selges folkodinholdige medikamenter fortsatt.
Symptomer
Anafylaksi som følge av medikamenter gitt i den perioperative perioden kan gi alvorlige symptomer. Det er reaksjon fra alle organsystem (9). Vi kan skille mellom subjektive og objektive symptomer (FIGUR 1). På operasjonsstua er pasienten vanligvis tildekket, og det er derfor vanskelig å identifisere hudreaksjonen som ofte er preget av rødme og/eller urticaria.