- Kan jeg hjelpe deg med noe, Kirsten? Har du nok sigaretter?
Luftkvaliteten i Kirsten Refsings leilighet røper at svaret på det siste spørsmålet - i hvert fall inntil for et øyeblikk siden - er «ja».
Sykepleierstudent Letizia Arregghini (23) gjennomfører likevel en liten leteaksjon på avlastningsbordet ved Refsings rullestol.
Refsing selv beholder roen:
- Det går fint - jeg har fortsatt fire eller fem pakker, men du må gjerne hjelpe meg med å bestille nye sånn at jeg slipper å spørre datteren min. Hun maser alltid om at jeg røyker for mye.
Kristian Ridder-Nielsen
Erfaringer som ligner mine
Det var ikke frihet til å røyke - eller drikke - når hun vil og så mye hun vil, som gjorde at Kirsten Refsing (74) ønsket seg til det kommunale pleiehjemmet «Slottet» på Nørrebro i København, da hun ikke lenger klarte seg selv hjemme. Akkurat dét hadde hun antagelig kunnet gjøre på et hvilket som helst dansk sykehjem. Avgjørelsen om å søke plass akkurat her, handlet om et frihetsbehov som stikker atskillig dypere: Frihet til å få være seg selv.
- Her treffer jeg folk med erfaringer som ligner mine og som forstår hva jeg snakker om. Det er godt, sier Refsing.
Boenheten hennes, innerst i korridoren i Slottets tredje etasje, rommer mer enn et lager med sigaretter: Små skrin og møbler i kirsebærtre, gulnede kart og fotografier av mennesker hun bryr seg om. Professoren i japansk har vært gift tre ganger, født fire barn og vært leder for japanske studier ved universiteter i København, Hong Kong og Tokyo. Hun har forsket på det nesten utdødde japanske språket ainu, skrevet flere bøker og blitt slått til ridder av Dannebrog.
Kirsten Refsing var godt over 40 da hun forsto at annerledesheten hun hadde følt på hele livet, kunne ha noe med legning å gjøre.
- Hva gjorde du da?
- Egentlig ingenting. Det vil si: Jeg oppsøkte et par unge piker jeg var fascinert av, men det gikk ikke så bra, så jeg konsentrerte meg heller enda hardere om forskning og barn.
Først etter at ektemann nummer tre døde i 2014, og hun kun hadde seg selv å ta hensyn til, tillot Refsing seg å undersøke sine egne følelser nærmere. Sammen med datteren fant hun blant annet ut at en roman hun hadde skrevet om en kvinnelig lærer i et lesbisk forhold, kanskje ikke va
