Finansfokus
20.09.2021
Harald Eia vet hvorfor vi i Norge og Norden har lykkes så godt. Gode ordninger og sterke fagforeninger henger tett sammen med hvorfor de nordiske landene havner på topp på de fleste levekårsundersøkelsene.
All statistikk viser at vi har det bra i Norge. Vi er ikke mer ensomme enn før, de eldre og de unge har det bedre, vi har høy produktivitet og folk er generelt sett svært tilfreds. Norge skårer også høyt på individuell frihet, både objektivt og subjektivt, og det er lett å drive næringsvirksomhet her. I tillegg er vi på sjetteplass på BNP per innbygger. Vi har med andre ord fått det bra til. Og det er egentlig et mysterium, sier Harald Eia, sosiolog, komiker og programleder. Vi møter ham under Arendalsuka, der han holder foredrag om den norske modellen, i regi av NITO og Finansforbundet.
Men hvorfor har vi i Norge lykkes så godt?
- Folk peker på oljen, men Sverige og Finland har ikke olje. De skårer også høyt, så oljen holder ikke som forklaring, sier Eia.
Er det noe i verdiene og kulturen vår? Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at det er typisk norsk å være god. Noen har pekt på protestantismen og at vi er innprentet nøysomhet og arbeidsplikt. Heller ikke det kjøper Eia.
- Når prenta du inn i barna dine sist at det er viktig å jobbe hardt? Her er det vel snarere «jobb ikke for mye, da blir du utbrent».
I Norge er det også små forskjeller. En hjemmehjelper i Norge tjener om lag 420 000 kroner i året. Tilsvarende i USA ligger på 250 000, justert for kjøpekraft. Samme tall for advokater er henholdsvis 610 000 og 900 000 kroner. Det lavtlønte tjener med andre ord mindre og de høytlønnede bedre i USA. - Hvorfor
Gå til medietMen hvorfor har vi i Norge lykkes så godt?
- Folk peker på oljen, men Sverige og Finland har ikke olje. De skårer også høyt, så oljen holder ikke som forklaring, sier Eia.
Er det noe i verdiene og kulturen vår? Gro Harlem Brundtland sa i sin tid at det er typisk norsk å være god. Noen har pekt på protestantismen og at vi er innprentet nøysomhet og arbeidsplikt. Heller ikke det kjøper Eia.
- Når prenta du inn i barna dine sist at det er viktig å jobbe hardt? Her er det vel snarere «jobb ikke for mye, da blir du utbrent».
I Norge er det også små forskjeller. En hjemmehjelper i Norge tjener om lag 420 000 kroner i året. Tilsvarende i USA ligger på 250 000, justert for kjøpekraft. Samme tall for advokater er henholdsvis 610 000 og 900 000 kroner. Det lavtlønte tjener med andre ord mindre og de høytlønnede bedre i USA. - Hvorfor


































































































