Hus & Bolig
01.04.2019
Man lever bare en gang, sier Erik Alfred Tesaker (39). Det handler om livsfilosofi; man vet hva man har, ikke hva man får. Derfor må man gi alt. Han vil gjenfortrylle verden.
Hvor og når startet drømmen om et mekanisk paradis?
- For meg startet reisen med somrene hos farfar og hans hjemmelagede, lekne maskiner og alt det magiske som lå i det. Så helt fra jeg var bitteliten har jeg drømt om å lære meg disse håndverkene og skape mitt egne mekaniske paradis. Jeg får en idé og så tar det litt av. Det er litt heft med oss i denne Tesakerfamilien. Vi er en Reodor Felgen-familie. Oldefar hadde selvfølgelig en gammel fabrikk ved Sandfossen hvor han laga en stampe, ei mølle, og så hadde han ei sag og tønneverksted. Han laget et reimsystem som gikk fra fossen og en kilometer opp til gården, og i enden av den hadde han ei mekanisk vogge. Den likte ikke oldemor så godt for den kasta av og til ungene veggimellom, haha. Så det er litt typisk vår familie. Det kan være en viss risiko, men det er himla gøy.
Du har hatt litt av noen forbilder skjønner jeg?
- Hos farfar på Feda lå oppfinnerheimen der alt var idyllisk og vakkert, og folk var snille med hverandre. Pappa er verdens snilleste mann, farfar også. Da farfars smie brant, var det etter at noen unger hadde lekt der, men han ville aldri si noe. Det snille, fine og frie har alltid vært mitt ideal. Jeg er oppvokst med utrolig gøyale historier og alle farfars sprøe oppfinnelser. Da jeg kom til Gyland fikk jeg høre historier om alt det sprøe brødrene til farfar gjorde. De var 10 søsken, og stein gale. Dette var jo litt Flåklypa. Man var vant til å klare seg selv. Da mekanikken kom, laget de sine egne små fabrikker. Sunnmøre har jo mange av dem enda. Hvert eneste sted hvor det var et vannfall, ble det bygget en fabrikk. Og var du litt flink med mekanikk, så ble du en veldig stor ressurs i bygda. Det er en norsk greie. Det er jo derfor Flåklypa slo så godt an, for dette driver jo folk med på bygdene over hele verden.
Du har sagt noe om at du ikke hadde det så greit som barn, at du var annerledes enn de andre?
- Jeg var veldig annerledes. Jeg snakket jo mye om farfar og alle oppfinnelsene. Og så var jeg en nerd på fakta. Jeg gjorde det bra på skolen uten å gjøre noe særlig. Det var vanskelig å tåle meg, har jeg skjønt. Hvis du kommer og sier at ting kan være annerledes, så er det alltid noen som blir forferdelig sinte. Det har jeg opplevd fra jeg var veldig liten og fram til jeg ble voksen. Noen blir utrolig provosert, og setter inn masse krefter på å ødelegge for deg. Det er både absurd og rart. Jeg tror enkelte er redde for at noen skal forstyrre den virkeligheten de lever i. Det at noen er annerledes er den største ressursen vi har. Mange går rundt på skoler og tror de er dumme, men det er opplegget som ikke passer. Unger som har masse energi er jo bare helt topp. De blir ledertyper med en gang.
Men du fortsatte ufortrødent videre?
- Egentlig hadde jeg lyst til å studere tegning og kunst, jeg har alltid vært glad i å tegne, men fikk beskjed
Gå til mediet- For meg startet reisen med somrene hos farfar og hans hjemmelagede, lekne maskiner og alt det magiske som lå i det. Så helt fra jeg var bitteliten har jeg drømt om å lære meg disse håndverkene og skape mitt egne mekaniske paradis. Jeg får en idé og så tar det litt av. Det er litt heft med oss i denne Tesakerfamilien. Vi er en Reodor Felgen-familie. Oldefar hadde selvfølgelig en gammel fabrikk ved Sandfossen hvor han laga en stampe, ei mølle, og så hadde han ei sag og tønneverksted. Han laget et reimsystem som gikk fra fossen og en kilometer opp til gården, og i enden av den hadde han ei mekanisk vogge. Den likte ikke oldemor så godt for den kasta av og til ungene veggimellom, haha. Så det er litt typisk vår familie. Det kan være en viss risiko, men det er himla gøy.
Du har hatt litt av noen forbilder skjønner jeg?
- Hos farfar på Feda lå oppfinnerheimen der alt var idyllisk og vakkert, og folk var snille med hverandre. Pappa er verdens snilleste mann, farfar også. Da farfars smie brant, var det etter at noen unger hadde lekt der, men han ville aldri si noe. Det snille, fine og frie har alltid vært mitt ideal. Jeg er oppvokst med utrolig gøyale historier og alle farfars sprøe oppfinnelser. Da jeg kom til Gyland fikk jeg høre historier om alt det sprøe brødrene til farfar gjorde. De var 10 søsken, og stein gale. Dette var jo litt Flåklypa. Man var vant til å klare seg selv. Da mekanikken kom, laget de sine egne små fabrikker. Sunnmøre har jo mange av dem enda. Hvert eneste sted hvor det var et vannfall, ble det bygget en fabrikk. Og var du litt flink med mekanikk, så ble du en veldig stor ressurs i bygda. Det er en norsk greie. Det er jo derfor Flåklypa slo så godt an, for dette driver jo folk med på bygdene over hele verden.
Du har sagt noe om at du ikke hadde det så greit som barn, at du var annerledes enn de andre?
- Jeg var veldig annerledes. Jeg snakket jo mye om farfar og alle oppfinnelsene. Og så var jeg en nerd på fakta. Jeg gjorde det bra på skolen uten å gjøre noe særlig. Det var vanskelig å tåle meg, har jeg skjønt. Hvis du kommer og sier at ting kan være annerledes, så er det alltid noen som blir forferdelig sinte. Det har jeg opplevd fra jeg var veldig liten og fram til jeg ble voksen. Noen blir utrolig provosert, og setter inn masse krefter på å ødelegge for deg. Det er både absurd og rart. Jeg tror enkelte er redde for at noen skal forstyrre den virkeligheten de lever i. Det at noen er annerledes er den største ressursen vi har. Mange går rundt på skoler og tror de er dumme, men det er opplegget som ikke passer. Unger som har masse energi er jo bare helt topp. De blir ledertyper med en gang.
Men du fortsatte ufortrødent videre?
- Egentlig hadde jeg lyst til å studere tegning og kunst, jeg har alltid vært glad i å tegne, men fikk beskjed