Politiforum
16.03.2026
Ipolitiet er etterretningsbegrepet i dag tydelig definert i politiets etterretningsdoktrine.
Utfordringen er at denne definisjonen ikke fullt ut har erstattet etablerte forståelser: I dag brukes «etterretning» fortsatt om ulike typer arbeid som i praksis har forskjellige formål og mottakere. På den ene siden finner vi den doktrinære forståelsen av etterretning, der etterretning forstås som et avgrenset skriftlig produkt rettet mot beslutningsstøtte for prioritering og styring.
Når produktet er levert, er beslutningsgrunnlaget gitt, og etterretningsressurser kan omdisponeres til nye problemstillinger.
Informasjon som tilflyter politiet under etterforskning eller andre aktiviteter, kan brukes som datagrunnlag i etterretningsanalysen det er irrelevant for spørsmålet om man bedriver etterretning eller ikke.
På den andre siden finner vi en tradisjonell forståelse av etterretning der funksjonens verdi vurderes ut fra i hvilken grad den bidrar til konkrete straffesaksresultater.
«Etterretning» forstås her som informasjon og informasjonsarbeid som bidrar til å avdekke straffbare forhold eller styrke en etterforskning, uten at aktiviteten i seg selv nødvendigvis utgjør etterforskning i straffeprosessuell forstand.
«Etterretningsstadiet» er altså perioden på tidslinjen forut for at straffeprosesslovens regler om etterforskning gjør seg gjeldende. Samtidig åpner denne forståelsen for at etterretning kan støtte etterforskning, for eksempel gjennom informasjonsinnsamling uten bruk av straffeprosessuelle hjemler eller en sammenstilling av hva politiet allerede vet om et gitt miljø i lys av et nytt konkret straffbart forhold som etterforskes.
Etterretning og etterforskning fremstår dermed som atskilte, men formålsmessig nært knyttede aktiviteter.
TAKTISK ETTERRETNING
Analyse etterspørres ofte av etterforskningsledelsen og tar utgangspunkt i en konkret straffesak. Formålet er å avklare om politiet besitter informasjon som kan gi merverdi i saken. I den tradisjonelle forståelsen av etterretning defineres dette arbeidet i dag som taktisk etterretning støtte til etterforskning uten at arbeidet i seg selv er etterforskning i straffeprosessuell forstand.
Denne aktiviteten framstår i stor grad som en videreføring av det som i 2007 ble omtalt som «operativ analyse», med formål å initiere og støtte under skjult etterforskning.
I etterretningsdoktrinen defineres taktisk etterretning som beslutningsstøtte til ledere som skal ta taktiske avgjørelser, for eksempel om prioritering av innsats, valg mellom alternative handlingsmuligheter og ressursbruk innenfor en kortere tidshorisont.
Et typisk
Gå til medietNår produktet er levert, er beslutningsgrunnlaget gitt, og etterretningsressurser kan omdisponeres til nye problemstillinger.
Informasjon som tilflyter politiet under etterforskning eller andre aktiviteter, kan brukes som datagrunnlag i etterretningsanalysen det er irrelevant for spørsmålet om man bedriver etterretning eller ikke.
På den andre siden finner vi en tradisjonell forståelse av etterretning der funksjonens verdi vurderes ut fra i hvilken grad den bidrar til konkrete straffesaksresultater.
«Etterretning» forstås her som informasjon og informasjonsarbeid som bidrar til å avdekke straffbare forhold eller styrke en etterforskning, uten at aktiviteten i seg selv nødvendigvis utgjør etterforskning i straffeprosessuell forstand.
«Etterretningsstadiet» er altså perioden på tidslinjen forut for at straffeprosesslovens regler om etterforskning gjør seg gjeldende. Samtidig åpner denne forståelsen for at etterretning kan støtte etterforskning, for eksempel gjennom informasjonsinnsamling uten bruk av straffeprosessuelle hjemler eller en sammenstilling av hva politiet allerede vet om et gitt miljø i lys av et nytt konkret straffbart forhold som etterforskes.
Etterretning og etterforskning fremstår dermed som atskilte, men formålsmessig nært knyttede aktiviteter.
TAKTISK ETTERRETNING
Analyse etterspørres ofte av etterforskningsledelsen og tar utgangspunkt i en konkret straffesak. Formålet er å avklare om politiet besitter informasjon som kan gi merverdi i saken. I den tradisjonelle forståelsen av etterretning defineres dette arbeidet i dag som taktisk etterretning støtte til etterforskning uten at arbeidet i seg selv er etterforskning i straffeprosessuell forstand.
Denne aktiviteten framstår i stor grad som en videreføring av det som i 2007 ble omtalt som «operativ analyse», med formål å initiere og støtte under skjult etterforskning.
I etterretningsdoktrinen defineres taktisk etterretning som beslutningsstøtte til ledere som skal ta taktiske avgjørelser, for eksempel om prioritering av innsats, valg mellom alternative handlingsmuligheter og ressursbruk innenfor en kortere tidshorisont.
Et typisk


































































































