Kapitlene spenner fra hva mindfulness er, hvordan mindfulness praktiseres, mindfulness som perspektiv på lidelse, mindfulness innenfor ulike psykologiske behandlingsmodeller, forskning på mindfulness, mindfulness i psykoterapeutisk praksis - et eksistensielt perspektiv på lidelse, helse og vekst, mindfulness i den terapeutiske relasjonen, mindfulnessøvelser i psykoterapi, mindfulness og stress- og angstlidelser og utfordringer og veien videre for mindfulness.
Alle de fire forfatterne praktiserer mindfulness-meditasjon i egen hverdag og har gjort det lenge. Boka bærer preg av disse erfaringene og viser tydelig til nødvendigheten av å se sammenhengen mellom egen praksis og det kliniske arbeidet. De mener det er en forutsetning for å kunne anvende mindfulness i psykologisk behandling. De aller fleste kapitlene er særdeles godt forankret i forskningsbasert kunnskap. Således kan den være et nyttig hjelpemiddel for studenter på både bachelor, master og Ph.d.
De tre første kapitlene gir en god introduksjon til både å forstå hva mindfulness er og ikke er. Eller sagt på en annen måte: Å forstå hvordan sinnet både kan være tilstedeværende og fraværende, hvordan vi kan trene for å bli mer nærværende i eget liv og i møter med andre mennesker.
Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan mindfulness sett fra et buddhistisk perspektiv og et eksistensialistisk perspektiv forstår lidelse og lindring. Forfatterne har som tittelen indikerer et eksplisitt fokus på mindfulness i en klinisk praksis. Det kan sies å handle om å møte lidelse på en måte som gjør det mulig å bære. Konkret vil det si å bidra til å kunne møte smerte som angst, skam og sorg med aksept og vennlighet. Forfatterne henviser til Jon Kabat-Zinns definisjon av mindfulness som å være til stede, med hensikt, i øyeblikket på en ikke-dømmende måte. Det vil si at det å være mindful, eller nærværende på norsk, innebærer at ens mentale fokus er forankret i øyeblikket. En kan si det handler om en selvregulering av oppmerksomheten. I tillegg handler det om en vennlig ikke-dømmende, ikke-strebende holdning til seg selv. Altså å møte seg selv med omsorg, varme og vennlighet. Det blir påpekt at selvmedfølelse utgjør en av de mest sentrale terapeutiske mekanismer i mindfulness-basert behandling.
Videre skriver forfatterne om at mindfulness også handler mye om nærvær og opplevelse av egen kropp. I mindfulness-programmer blir ofte deltakere aller først introdusert for øvelser som handler om kontakt med kroppen. Kroppens sansing er alltid her og nå, mens tanker og forestillinger kan vandre frem og tilbake i tid. Sånn sett kan fokus på kroppen bli et sterkt «anker» for oppmerksomheten. I mindfulness-trening legges det således stor vekt på å øve på kontakt med alle sansene, som lukt, hørsel, syn, smak og indre opplevelse av kroppen.
Det presiseres tydelig at intensjonen med mindfulness ikke er å bli kvitt tanker, men å få et annet forhold til dem. Tanker er noe som kommer og går. Dette fordi de fleste tanker jo tenker seg selv, så vi gir dem oppmerksomhet eller vi gir dem ikke oppmerksomhet.
Når forfatterne skriver om forskning på mindfulness, er deres fokus på hvorvidt mindfulness-baserte tilnærminger virker og for hvem. Her viser forfatterne en overbevisende kjennskap til feltet. De legger vekt på at den forskningen som viser at mindfulness-baserte tilnærminger virker, har blitt studert innenfor et stringent empirisk og teoretisk rammeverk. De legger særlig vekt på randomiserte kliniske studier. De viser også til en rekke studier av pasienter med psykiske lidelser og stress som viser at mindfulness-baserte tilnærminger har en effekt. Mange av studiene det vises til i dette kapitlet peker på endringer i hjerneprosesser etter mindfulnessmeditasjoner og at hjernestrukturer kan påvirkes av meditasjonsøvelser. Andre studier igjen viser også til en sammenheng mellom mindfulness og bedret immunrespons. Atter andre viser at mange klienter og brukere rapporterer både om symptomlette og en utforsknings- og frigjøringsprosess i relasjon til egne emosjonelle og kognitive reaksjonsmåter som kjennes nyttige og meningsfulle.
Boka påpeker noen utfordringer for forskningen innen dette feltet, der en trenger mer kunnskap: Hvordan utvikle gode terapeuter og instruktører innenfor dette feltet? Hvordan få innsikt i hva som virker for hvem og forskning på ikke-diagnostiske variabler? Deler av forskningen innen dette feltet fokuserer nå på å forstå gjennom hvilke prosesser mindfulness har effekt på en rekke psykiske lidelser.
Det er særlig de fire kapitlene om mindfulness-basert arbeid i grupper, mindfulness i psykoterapeutisk praksis - et eksistensielt perspektiv på lidelse, helse og vekst, mindfulness i
