BUSKAP
05.02.2018
Hvordan få fram robuste, produktive og fruktbare melkekyr? Kanskje finner du noen svar etter å ha lest den nye fagbrosjyra til Tine, «Godt kvigeoppdrett».
Fôring og holdutvikling er sentrale tema i brosjyra. Beiteutfordringer likeså. Nye illustrasjoner belyser hvordan beiteperioden legger føringer på hva som er riktig valg av insemineringstidspunkt og kalvingsalder for kvigene. Her kommer et lite utdrag, og det vil komme flere artikler i Buskap med tema fra brosjyren senere.
Faser i oppdrettet
I brosjyra er kvigas utviklingstrekk inndelt i følgende faser: ■ Kalveperioden (fram til 100 kg).
Målet er å få en god start med friske dyr og bra tilvekst.
■ Pre-puberteten (100 kg til første brunst). Lav tilvekst har negativ innvirkning på jurutvikling og kvigas framtidige melkeemne. ■ Inseminering (390-415 kg). Vektøkningen i beiteperioden legger sterke føringer på hva som er riktig valg av insemineringstidspunkt. ■ Drektighetsperioden (til 560-580 kg). Her bør fôrrasjonen balanser med strukturrikt fôr som fyller vomma men samtidig forhindrer deponering av kroppsfett.
I tillegg må gårdbrukeren gjøre ulike tilpasninger gjennom året, og da kan det være greit skille på periodene: ■ Høst, førjulsvinter, etterjulsvinter og beiteperioden.
Høst/vinterfôring av yngre kviger
Kviger under ett år, født i sommerhalvåret eller seinere, kan følge fôrplanen vist i tabell 1 gjennom vinteren og helt fram til første beiteslipp. Det er naturlig nok fødselstidspunkt som avgjør hvor mange måneder dette blir. Utslipp av kalver betraktes som lufting og ikke beiting, og vårfødte kviger suppleres med kraftfôr som vist i tabellen fram til de er seks måneder gamle. Tabellen angir nødvendig brystmål, levendevekt og veksthastighet for å nå anbefalt insemineringsstørrelse ved 15 måneders alder.
Kommentar til fôrplan (tabell 1)
Fra kvigene er 3 måneder er målet å stimulere dyra til å ete mest mulig grovfôr. Kraftfôrnivået avtar gradvis fram mot ett års alder i takt med at grovfôropptaket øker. Kraftfôr er nødvendig for å dekke næringsbehovet til de yngste kvigene. Selv med den beste grovfôrkvaliteten på 6,5 MJ/kg TS (tørrstoff) må noe kraftfôr suppleres, men da for å dekke proteinbehovet (AAT). Uten aminosyredekning er faren for tidlig fettdeponering i jurvev og på kroppen overhengende. Med fri tilgang på høgt fordøyelig grovfôr vil kviger mellom 230 og 330 kg ta opp 10-15 prosent mer en
Gå til medietFaser i oppdrettet
I brosjyra er kvigas utviklingstrekk inndelt i følgende faser: ■ Kalveperioden (fram til 100 kg).
Målet er å få en god start med friske dyr og bra tilvekst.
■ Pre-puberteten (100 kg til første brunst). Lav tilvekst har negativ innvirkning på jurutvikling og kvigas framtidige melkeemne. ■ Inseminering (390-415 kg). Vektøkningen i beiteperioden legger sterke føringer på hva som er riktig valg av insemineringstidspunkt. ■ Drektighetsperioden (til 560-580 kg). Her bør fôrrasjonen balanser med strukturrikt fôr som fyller vomma men samtidig forhindrer deponering av kroppsfett.
I tillegg må gårdbrukeren gjøre ulike tilpasninger gjennom året, og da kan det være greit skille på periodene: ■ Høst, førjulsvinter, etterjulsvinter og beiteperioden.
Høst/vinterfôring av yngre kviger
Kviger under ett år, født i sommerhalvåret eller seinere, kan følge fôrplanen vist i tabell 1 gjennom vinteren og helt fram til første beiteslipp. Det er naturlig nok fødselstidspunkt som avgjør hvor mange måneder dette blir. Utslipp av kalver betraktes som lufting og ikke beiting, og vårfødte kviger suppleres med kraftfôr som vist i tabellen fram til de er seks måneder gamle. Tabellen angir nødvendig brystmål, levendevekt og veksthastighet for å nå anbefalt insemineringsstørrelse ved 15 måneders alder.
Kommentar til fôrplan (tabell 1)
Fra kvigene er 3 måneder er målet å stimulere dyra til å ete mest mulig grovfôr. Kraftfôrnivået avtar gradvis fram mot ett års alder i takt med at grovfôropptaket øker. Kraftfôr er nødvendig for å dekke næringsbehovet til de yngste kvigene. Selv med den beste grovfôrkvaliteten på 6,5 MJ/kg TS (tørrstoff) må noe kraftfôr suppleres, men da for å dekke proteinbehovet (AAT). Uten aminosyredekning er faren for tidlig fettdeponering i jurvev og på kroppen overhengende. Med fri tilgang på høgt fordøyelig grovfôr vil kviger mellom 230 og 330 kg ta opp 10-15 prosent mer en
