Derfor er det viktig at deres stemmer blir hørt. Fram til nylig har vi hatt svært lite kunnskap om hvordan situasjonen ser ut fra utenlandske ansattes eget ståsted. Det var utgangspunktet for forskningsprosjektet Ninja - Norsk språk i akademia / Norwegian in Academia, som siden 2018 har samlet inn spørreundersøkelsesdata fra over 1700 internasjonalt ansatte fra 12 ulike universiteter og høgskoler i Norge og dybdeintervjuet 55 av disse.
Innenfor akademia diskuterer vi om internasjonalt ansatte trenger å lære seg norsk. Utenfor akademia er ikke spørsmålet om, men hvor sterke krav vi skal stille til oppnådd ferdighetsnivå i norsk, og hvilke sanksjoner vi skal rette mot innvandrere som ikke når kravene. Et premiss som aktørene i diskusjonen enes om, er at det å kunne fungere i samfunnet og bli integrert forutsetter at man kan norsk. Internasjonalt ansatte i akademia møter imidlertid ikke de samme tydelige forventningene om å lære seg norsk for å bli inkludert. I stedet opplever mange at forventningene til dem er alt annet enn tydelige og at de blir stående i spagat mellom to ulike verdener.
På den ene siden tilhører de en forskningsverden der engelsk dominerer. Engelsk er språket som gjelder for å nå ut med det mange ser på som sin primære oppgave - forskningen. I denne verdenen hersker det en oppfatning av at engelsk ikke bare dominerer, men
