Norsk Skogbruk
30.01.2017
Artikkelforfatteren mener konklusjonene på de foregående sidene om at norsk treforedlingsindustri ikke klarte å følge med utviklingen etter krigen, slik Eli Moen hevder, er gale. Her forklarer han hvorfor.
Professor Eli Moen publiserte sin doktoravhandling i 1997, med tittelen «The decline of the pulp and paper industry in Norway, 1950- 1980». Mange i bransjen, som hadde fulgt utviklingen i store deler av denne perioden, reagerte på denne tittelen. Selv om antall fabrikker ble sterkt redusert, viste statistikken at både produksjon og eksport faktisk hadde økt i denne periode. Dette viser Eli Moen selv i flere diagrammer.
I et intervju i denne utgaven av Norsk Skogbruk gjentar Eli Moen sine tanker om årsaken til industriens «nedgang». Hun forteller om et lukket system og mangel på evne til å lese markedsutviklingen samt følge med i den teknologiske utviklingen.
Jeg mener at virkeligheten egentlig var den motsatte. Det er riktig at store deler av den gamle industrien etter 1950 var preget av små bedrifter og eiermiljøer. Det viste seg at disse var for små til å kunne følge med i utviklingen, som stort sett manifesterte seg i større produksjonsenheter. Nye krav til utslipp til vann satte definitivt kroken på døren for en rekke enheter, særlig sulfittfabrikker. Dermed viser statistikken frem til 1980 en sterk produksjonsnedgang for denne kvaliteten, men den fikk ikke med seg at i 1981 stod den nye sulfatfabrikken på Tofte klar, med en kapasitet større enn de nedlagte fabrikkene hadde til sa
Gå til medietI et intervju i denne utgaven av Norsk Skogbruk gjentar Eli Moen sine tanker om årsaken til industriens «nedgang». Hun forteller om et lukket system og mangel på evne til å lese markedsutviklingen samt følge med i den teknologiske utviklingen.
Jeg mener at virkeligheten egentlig var den motsatte. Det er riktig at store deler av den gamle industrien etter 1950 var preget av små bedrifter og eiermiljøer. Det viste seg at disse var for små til å kunne følge med i utviklingen, som stort sett manifesterte seg i større produksjonsenheter. Nye krav til utslipp til vann satte definitivt kroken på døren for en rekke enheter, særlig sulfittfabrikker. Dermed viser statistikken frem til 1980 en sterk produksjonsnedgang for denne kvaliteten, men den fikk ikke med seg at i 1981 stod den nye sulfatfabrikken på Tofte klar, med en kapasitet større enn de nedlagte fabrikkene hadde til sa
