Fjøset var tegnet med to melkeroboter og planlagt med en produksjon på 900 tonn melk. Men Nora Sandberg tvilte seg fram til et foreløpig nei til bygging, da fjøstegningene lå klare.
- Jeg vil heller bruke de første driftsårene til å produsere «billig» melk, så får vi heller vurdere et nytt fjøs når vi har drevet noen år. Det koster å kjøpe gården også. Selv om jeg tar den på odel, er den absolutt ikke gratis, sier Nora.
Den unge bonden på Kåtorp, på Furnes i Ringsaker, er inne i sitt første driftsår som selveiende melke- og kornprodusent. Ved nyttår tok hun over gården og en andel i samdrifta Kukompaniet DA, etter far Odd Sandberg.
- Men koronasituasjonen har komplisert overdragelsen av samdrifta, med tanke på alle papirer og skjemaer som må signeres av alle partene, sier Nora.
Derfor står fortsatt kårkall Odd som daglig leder av selskapet.
- Foreløpig sender jeg bare alle regningene mine til far, ler den nyslåtte melkeprodusenten.
SENDER OKSEKALVER PÅ 1 - 2 UKERKalenderen viser fortsatt mai når Norsk Landbruk besøker bonden på Kåtorp. Det er knallsol, T-skjortevær og Nora byr på en kaffekopp på verandaen. Odelsgutten på sju måneder sover i «finvogna» i yttergangen, og Nora venter på en telefon fra livdyrtransportøren, som skal hente seks oksekalver.
- Vi leverer én uke på overtid, så det er i ferd med å bli litt fullt inne i kalvebingene, forteller hun.
Kukompaniet har en fast avtaker på Gran på Hadeland som tar oksekalvene, mens kukalvene beholdes selv og oppstalles i kalvehytter rett ved fjøset.
- Vi sender oksekalvene ved én til to ukers alder, mens de fortsatt har god immunstatus fra råmelka. Det er vel egentlig ikke så vanlig å sende dem når de er så små. Men for oss er det et spørsmål om kapasitet, forteller Nora.
Samdrifta praktiserer konsentrert kalving fra februar, for å få mest mulig sommermelk og ekstra betalt.
- I februar hadde vi bare 38 melk