Økt læringspress, massekartlegging, språknorm, pedagogiske verktøy, mindre frilek, stadig større og mektigere barnehagekjeder, utbytte for barn, utbytte for eiere, bemanningsnorm, pedagognorm, stadig større barnegrupper, et sosialt urettferdig finansieringssystem, krenking av barns personvern, profilering og spesialisering. Listen er lang og problemstillingene er mange.
På bakgrunn av dette, spør jeg:
Hva er til barnas beste? Hva gjøres på bakgrunn av enkeltstående personers og politikeres egoistiske ønsker og visjoner? Er det selve barndommen som trues, når ulike aktører forsøker å oppnå mange og motstridende gevinster i barnehagesektoren? Skal det virkelig være greit å ta midler som er tiltenkt barnehagedrift


































































































