Fagpressenytt

Når folkebibliotekene skal utvikle seg til uavhengige møteplasser og arenaer for offentlighet, må målet være at de skal styrke det deliberative*) demokratiet og utvide grunnlaget for deltakelse i offentligheten. Talspersoner for deliberativt demokrati legger vekt på at en beslutning må oppfattes som legitim av dem som bindes av den og som skal leve med beslutningen og konsekvensene av den. En slik legitimitet kan oppnås gjennom en åpen og transparent deliberasjon som gjør at de som skal leve med den får et eierforhold til den eller i det minste opplever den som nødvendig og rettmessig, om ikke nødvendigvis ønskelig.

Demokratiske beslutningsprosesser bygger på et ideal om likhet i den forstand at alle myndige borgere har rett til å stemme og alles stemme skal telle likt.. Samtidig bygger også demokratiske beslutningsprosesser på et ideal om deliberasjon, der de problemstillingene det skal fattes beslutninger om, belyses så allsidig som mulig i en fri og åpen debatt. Forutsetningen for en fungerende deliberasjon er blant annet at diskusjonene i offentligheten er:

Informerte, altså at de bygger på den best tilgjengelige kunnskapen om det aktuelle problemet.

Balanserte, altså at ulike syn, verdier og preferanser som er relevante i forhold til det problemet som debatteres, kommer til uttrykk.

Basert på respekt og toleranse, altså at deltakerne er innstilte på og villige til å lytte til hverandre med respekt og toleranse for hverandres ulike syn og perspektiv.

Rasjonelle, det vil si at deltakerne er forpliktet på substansen og kvaliteten i et argument - ikke hvem som framfører det, den retoriske innpakningen mv.



Dette er krevende normer. Mange statsvitere har da også pekt på at en spenning mellom verdiene deltakelse, likhet og deliberasjon. Bestrebelser på å realise