Gravplassen
01.12.2016
Da begravelser ble forbudt i San Francisco, gikk byens gravsteder en sikker død i møte. De ble lagt ned, og levningene flyttet ut av byen.
Med unntak av det militære gravstedet Presidio, har San Francisco ingen gravsteder. Begravelser må derfor skje utenfor bygrensa. Mange velger den lille byen Colma like sør for San Francisco, som siste hvilested.
Flytting
- Det har ikke alltid vært slik, forteller Terry Hamburg, Director of Developement ved Cypress Lawn Heritage Foundation, idet han viser oss rundt på Cypress Lawns digre anlegg, som er en av Colmas mange gravplasser.
Det var opprinnelig fire gravplasser i San Francisco: En katolsk, en for Odd Fellow, en for frimurerne, samt sekulære Laurel Hill der mange av byens prominente og rike borgere var stedt til hvile. Men høye tomtepriser gjorde at utbyggerne så med ublide øyne på tomtene som var båndlagt med gravplasser. De mente de bremset byens utvikling. Etter en lengre tids kamp, ble det i 1901 forbudt med nye begravelser i San Francisco. Det var dødsdommen for gravplassene. Med bortfall av begravelser, forsvant inntektene fra salg av nye gravsteder.
Gravplassene forfalt. Mange hadde allerede innsett at de før eller senere kom til å bli lagt ned, så flere rikfolk la inn klausuler om at deres mausoleer skulle flyttes ut av byen når det ble anlagt gravplasser der. Flere av dem ble flyttet til Cypress Lawn.
Jordskjelvet 18. april 1906 la store deler av byen i grus. Også gravplassene ble skadet. I 1913 kom vedtaket om at alle levninger skulle flyttes ut av byen. Motstanden fortsatte, det ble rettssak, men i 1937 ga motstanderne opp.
Fra Laurel Hill Cemetery til Laurel Hill Mound
Eierne av gravstedene til den katolske kirke, Odd Fellow og Frimurerne, flyttet sine levninger til gravsteder utenfor byen. Blant annet ble de katolske levningene flyttet til Holy Cross, som var den første, og fortsatt den største, gravplassen i Colma.
- På Laurel Hill derimot, måtte de pårørende selv stå for flyttingen av levningene. Mange ble ikke gjort krav på, blant annet flere av byens rike og berømte borgere, forteller Hamburg.
Kun rundt tusen gravlagte ble flyttet av de pårørende selv. De fleste av dem ble flyttet til Colma og Cypress Lawn. De fikk individuelle gravsteder, ofte med det opprinnelige gravminnet fra byen. Men fortsatt lå det levninger etter nesten 40 000 mennesker igjen på Laurel Hill. Flyttingen av dem ble beregnet å ta 16 måneder, til en pris av $ 129 831.
Flyttingen startet i 1940. Levningene ble gravd opp, identifisert og lagt i separate kasser. Det hadde ikke vært begravelser siden 1901, så det ble stort sett bare funnet beinrester. Hvis den opprinnelige kista var inntakt, ble den tatt opp slik den var. På slutten av arbeidsdagen ble levningene fraktet i to likvogner til Cypress Lawn for oppbevaring i et stort underjordisk hvelv. Hver måned ble rundt 2 000 levninger flyttet til Cypress Lawn.
Planen var å reise et felles mausoleum for å hedre disse første pionérene fra San Francisco, men høye byggepriser under 2. verdenskrig satte en stopper for prosjektet. I stedet ble levningene plassert i underjordiske betonghvelv med plass til opptil femti kasser i hver.
I dag hviler levningene fra Laurel Hill Cemetery på den vestre delen av Cypress Lawn på et område som er døpt Laurel Hill Mound. Den 12 mål store buede gressplenen har en obelisk og et relieff som felles minnesmerke. Ingen av de som ble flyttet og gravlagt her er navngitt, men navn og eksakt hvilested er oppført i Cypress Lawns arkiv.
Nekropol
Etter Holy Cross i 1887 og Cypress Lawn i 1892, har antallet gravplasser i Colma steget til 17. Det finnes også en gravplass for kjæledyr.
Byen med kun 1 300 levende innbyggerne, har selskap av hele 2 millioner døde.
De fleste gravplassene er knyttet til religion eller etnisk gruppe. Cypress Lawn er sekulær og uten etniske bindinger, men de fleste som begraves her i dag har asiatisk bakgrunn.
Derfor trenger Cypress Lawn ansatte som kan andre språk enn engelsk.
Antallet begravde i Colma øker stadig, for i motsetning til i Norge, er det ikke vanlig å gjenbruke gravsteder. I prinsippet kan man ligge i fred til evig tid.
Park
Cypress Lawn har tre større avdelinger. Den eldste delen i øst fra 1892, og den vestre delen fra 1940 som også huser hovedkontoret, er hver på 80 acres (cirka 323 mål).
I 2006 ble gravplassen utvidet med oppkjøp av en golfbane. Denne delen heter Hillside Campus. Den eldste, historiske delen er storslått.
- Grunnleggeren hadde Mount Auburn i Cambridge utenfor Boston, som forbilde. Den ble bygget på idéen til Rural Cemetery Movement, at gravplassene skulle ha parkpreg. Den gang fantes det ikke parker i byen, så før Golden Gate Park ble anlagt, dro folk hit til gravplassene i Colma for søndagstur og picnic, sier Hamburg.
Ved siden av storslåtte mausoleer, bautaer og engler, er trærne en severdighet i seg selv.
De fleste ble hentet fra østkysten av USA. De er fredet, så gravplassen er på mange måter å regne som et arboret.
I dag er kun ti prosent av den historiske delen av Cypress Lawn, ledig for nye graver. Men her, i motsetning til på resten av gravplassen, er det fortsatt mulig å velge helt fritt i utformingen av gravminnet.
- Dette er «The Wild East» sier Hamburg og smiler.
Plassbesparinger
Selv om USA er stort, er det ikke uendelig. Når graver i svært liten grad gjenbrukes (nærmeste pårørende kan i prinsippet selge et gammelt gravsted), kan store areal bli båndlagt med gravsteder. Men også USA har plassbesparende metoder.
Mange velger kolumbarium. De som ikke vil kremeres, balsameres før de legges i kolumbariet eller i et eget mausoleum.
- 20 prosent blir balsamert hos oss. I California er kremasjonsprosenten på 50 prosent. Svært mange av de som kremeres, velger noe annet enn urnenedsettelse eller nisje i kolumbariet. Mange hvite velger å spre asken. De fleste som velger urne i jorda eller i en nisje, er kinesere. Det er på grunn av deres fedredyrking, forklarer Hamburg.
God økonomi
I motsetning til de nedlagte gravstedene i San Francisco, har Cypress Lawn sikret seg mot pengemangel og forfall. Alle som kjøper gravsted her, betaler et beløp inn til et fond hvis avkastning kun skal brukes til vedlikehold av gravplassen.
- Det er derfor vi har så fine plener, smiler Hamburg.
CYPRESS LAWN
Cypress Lawns nettside: www.cypresslawn.com
Informasjon om Colma: en.wikipedia.org/wiki/Colma,_California
Les opprinnelig artikkelFlytting
- Det har ikke alltid vært slik, forteller Terry Hamburg, Director of Developement ved Cypress Lawn Heritage Foundation, idet han viser oss rundt på Cypress Lawns digre anlegg, som er en av Colmas mange gravplasser.
Det var opprinnelig fire gravplasser i San Francisco: En katolsk, en for Odd Fellow, en for frimurerne, samt sekulære Laurel Hill der mange av byens prominente og rike borgere var stedt til hvile. Men høye tomtepriser gjorde at utbyggerne så med ublide øyne på tomtene som var båndlagt med gravplasser. De mente de bremset byens utvikling. Etter en lengre tids kamp, ble det i 1901 forbudt med nye begravelser i San Francisco. Det var dødsdommen for gravplassene. Med bortfall av begravelser, forsvant inntektene fra salg av nye gravsteder.
Gravplassene forfalt. Mange hadde allerede innsett at de før eller senere kom til å bli lagt ned, så flere rikfolk la inn klausuler om at deres mausoleer skulle flyttes ut av byen når det ble anlagt gravplasser der. Flere av dem ble flyttet til Cypress Lawn.
Jordskjelvet 18. april 1906 la store deler av byen i grus. Også gravplassene ble skadet. I 1913 kom vedtaket om at alle levninger skulle flyttes ut av byen. Motstanden fortsatte, det ble rettssak, men i 1937 ga motstanderne opp.
Fra Laurel Hill Cemetery til Laurel Hill Mound
Eierne av gravstedene til den katolske kirke, Odd Fellow og Frimurerne, flyttet sine levninger til gravsteder utenfor byen. Blant annet ble de katolske levningene flyttet til Holy Cross, som var den første, og fortsatt den største, gravplassen i Colma.
- På Laurel Hill derimot, måtte de pårørende selv stå for flyttingen av levningene. Mange ble ikke gjort krav på, blant annet flere av byens rike og berømte borgere, forteller Hamburg.
Kun rundt tusen gravlagte ble flyttet av de pårørende selv. De fleste av dem ble flyttet til Colma og Cypress Lawn. De fikk individuelle gravsteder, ofte med det opprinnelige gravminnet fra byen. Men fortsatt lå det levninger etter nesten 40 000 mennesker igjen på Laurel Hill. Flyttingen av dem ble beregnet å ta 16 måneder, til en pris av $ 129 831.
Flyttingen startet i 1940. Levningene ble gravd opp, identifisert og lagt i separate kasser. Det hadde ikke vært begravelser siden 1901, så det ble stort sett bare funnet beinrester. Hvis den opprinnelige kista var inntakt, ble den tatt opp slik den var. På slutten av arbeidsdagen ble levningene fraktet i to likvogner til Cypress Lawn for oppbevaring i et stort underjordisk hvelv. Hver måned ble rundt 2 000 levninger flyttet til Cypress Lawn.
Planen var å reise et felles mausoleum for å hedre disse første pionérene fra San Francisco, men høye byggepriser under 2. verdenskrig satte en stopper for prosjektet. I stedet ble levningene plassert i underjordiske betonghvelv med plass til opptil femti kasser i hver.
I dag hviler levningene fra Laurel Hill Cemetery på den vestre delen av Cypress Lawn på et område som er døpt Laurel Hill Mound. Den 12 mål store buede gressplenen har en obelisk og et relieff som felles minnesmerke. Ingen av de som ble flyttet og gravlagt her er navngitt, men navn og eksakt hvilested er oppført i Cypress Lawns arkiv.
Nekropol
Etter Holy Cross i 1887 og Cypress Lawn i 1892, har antallet gravplasser i Colma steget til 17. Det finnes også en gravplass for kjæledyr.
Byen med kun 1 300 levende innbyggerne, har selskap av hele 2 millioner døde.
De fleste gravplassene er knyttet til religion eller etnisk gruppe. Cypress Lawn er sekulær og uten etniske bindinger, men de fleste som begraves her i dag har asiatisk bakgrunn.
Derfor trenger Cypress Lawn ansatte som kan andre språk enn engelsk.
Antallet begravde i Colma øker stadig, for i motsetning til i Norge, er det ikke vanlig å gjenbruke gravsteder. I prinsippet kan man ligge i fred til evig tid.
Park
Cypress Lawn har tre større avdelinger. Den eldste delen i øst fra 1892, og den vestre delen fra 1940 som også huser hovedkontoret, er hver på 80 acres (cirka 323 mål).
I 2006 ble gravplassen utvidet med oppkjøp av en golfbane. Denne delen heter Hillside Campus. Den eldste, historiske delen er storslått.
- Grunnleggeren hadde Mount Auburn i Cambridge utenfor Boston, som forbilde. Den ble bygget på idéen til Rural Cemetery Movement, at gravplassene skulle ha parkpreg. Den gang fantes det ikke parker i byen, så før Golden Gate Park ble anlagt, dro folk hit til gravplassene i Colma for søndagstur og picnic, sier Hamburg.
Ved siden av storslåtte mausoleer, bautaer og engler, er trærne en severdighet i seg selv.
De fleste ble hentet fra østkysten av USA. De er fredet, så gravplassen er på mange måter å regne som et arboret.
I dag er kun ti prosent av den historiske delen av Cypress Lawn, ledig for nye graver. Men her, i motsetning til på resten av gravplassen, er det fortsatt mulig å velge helt fritt i utformingen av gravminnet.
- Dette er «The Wild East» sier Hamburg og smiler.
Plassbesparinger
Selv om USA er stort, er det ikke uendelig. Når graver i svært liten grad gjenbrukes (nærmeste pårørende kan i prinsippet selge et gammelt gravsted), kan store areal bli båndlagt med gravsteder. Men også USA har plassbesparende metoder.
Mange velger kolumbarium. De som ikke vil kremeres, balsameres før de legges i kolumbariet eller i et eget mausoleum.
- 20 prosent blir balsamert hos oss. I California er kremasjonsprosenten på 50 prosent. Svært mange av de som kremeres, velger noe annet enn urnenedsettelse eller nisje i kolumbariet. Mange hvite velger å spre asken. De fleste som velger urne i jorda eller i en nisje, er kinesere. Det er på grunn av deres fedredyrking, forklarer Hamburg.
God økonomi
I motsetning til de nedlagte gravstedene i San Francisco, har Cypress Lawn sikret seg mot pengemangel og forfall. Alle som kjøper gravsted her, betaler et beløp inn til et fond hvis avkastning kun skal brukes til vedlikehold av gravplassen.
- Det er derfor vi har så fine plener, smiler Hamburg.
CYPRESS LAWN
Cypress Lawns nettside: www.cypresslawn.com
Informasjon om Colma: en.wikipedia.org/wiki/Colma,_California
