Foto: Ola Sæther
Er CEES kompetent til å produsere nyskapende norsk historieforskning? CEES' debattinnlegg 9.10 gjør det interessant å ta opp to problemfelt. Har CEES produsert nye resultater om nordnorsk tørrfiskeksport og grønlandsk havrosstann? Og for det andre, hvordan presenterer de egen innsats for norsk historieforskning utad? De to spørsmålene henger sammen, men plasshensyn gjør det bare mulig å ta opp det første. Debattinnlegget er skrevet av Sanne Boessenkool fra UiO, Bastiaan Star fra UiO og James Barrett fra Cambridge i fellesskap. For korthets skyld vil jeg referere til det de skriver som oppfatninga til CEES.
De har presentert sine konklusjoner om norsk tørrfisk og grønlandsk hvalrosstann i to versjoner. På UiOs hjemmeside, under Titan.uio.no presenterte de (07.08.2017 og 13.08.2018) en versjon som tydelig var beregnet på lesere som ikke hadde forhåndsinnsikt i problematikken. De har også skrevet versjoner som var beregnet på et vitenskapelig kompetent publikum utgitt samme år som de to foregående artiklene, 5 sider om Grønland og 9 sider om den begynnende tørrfiskeksporten fra Nord-Norge. De ønsker at min drøfting skal basere seg på den vitenskapelige versjonen. Men saken er ikke så enkel, da Titan-versjonen også leses av personer som har innflytelse på fordelinga av penger, og da må en også se på hvilke argumenter de bruker for å oppnå det. Begge versjoner er relevante.
CEES har som sitt viktigste poeng å vise at deres metode med DNA har gitt ny realhistorisk kunnskap i forhold til det historikere og arkeologer har hevdet tidligere. "It is simply incorrect for Nedkvitne to assert that histori
