Gravplassen
22.03.2018
Det var en entusiastisk byråd som tidligere i år presenterte disse planene i Aftenposten.
For å nærme seg målet om de gode, grønne byromma, er det blant annet tre områder man ønsker å rette søkelyset på: Naturgravplass, askespredningsfelt og kolumbarium.
- Vi ønsker så snart som mulig å få etablert askespredningsfelt. Det vil i første omgang skje på eksisterende gravplasser. Vi ser for oss to-tre slike alternativ, og ønsker å legge til rette for at dette blir en naturlig begravelsesform. Dette kan bli et godt tilbud for Osloborgerne, sier Lene Mürer. Gravplassforvaltningen i Oslo mener det kan være aktuelt å søke om tillatelse til å anlegge egne askespredningsplasser.
Ønsker å utfordre lovverket
Flere av tiltakene som skisseres av byråden og direktøren, utfordrer dagens lovverk. Hverken askespredningsfelt eller kolumbarium er ikke rotfestet i dagens gravferdslov med tilhørende forskrifter.
Fram til 1997 var det anledning til å begrave sine døde i kolumbarier. Før 1997 ble det bygd flere slike, men ved revisjon av gravferdsloven i 1997 satte lovverket en effektiv stopper for dette tilbudet. Da ble det slått fast at urner skulle ha minst 0,5 meter jordoverdekning. Samtidig skulle de være omsluttet av jord på alle sider. (Gravferdslovens forskrifter § 14).
Kolumbarier blir brukt i mange land Norge kan sammenligne seg med. Mange steder er det bygd flotte og iøynefallende kolumbarier. Muligheten for gravlegging i kolumbarier ble i 1997 fjernet fra lovverket, da det var liten eller ingen etterspørsel etter tilbudet. Det er ikke kjent om det overfor befolkningen på noen måte ble markedsført som en aktuell begravelsesform.
Askespredningsfelt begynner å gripe om seg. For eksempel i Spania. (Se artikkel i Kirkegården nr. 4 - 2014). - Vi utreder nå denne muligheten og ser på alle praktiske forhold ved etablering av askespredningsfelt. Sentrale spørsmål i så måte er: Hva er nordmenn klare for og hva har vi anledning til å gjøre i forhold til lovverket? sier Lene Mürer.
Naturgravplass
Når det gjelder naturgravplassen har man kikket over grensa til Sverige og Stockholms skogskirkegård. - En gravplass i naturlandskapet blir veldig norsk, og det er mange som ønsker å bli begravd på et «naturlig» sted. Det viser etterspørselen når feste går ut på gravsteder utenfor de ordinære gravfeltene, hevder de to.
Alle tiltakene som er skissert i denne artikkelen, vil nødvendigvis også få økonomiske konsekvenser. - Mye kan gjøres innenfor de ressursene som allerede eksisterer. Oslo er en storby, og vi har en god del ressurser. Vi kan kanskje være en foregangskommune for andre forvaltninger i Norge?
Oslo har en sammensatt befolkning, og vi er opptatt av det flerkulturelle. Vi vil være innovative ved å tørre å prate om gravplasser og døden. Samtidig må vi ha vilje til å tenke nytt, sier de to.
- De politikkområdene jeg forvalter (Idrett, frivillighet, religion og kultur) består ikke av en kommunal tjeneste som skal levere i henhold til lov. For meg handler det også om å forstå menneskene i byen vår, avslutter byråden.
Naturgravplass
Naturgravplass er ikke i Norge tidligere brukt som beskrivelse av en gravplass. Inspirasjon til slike gravplasser kommer blant annet fra Sverige, der man i Stockholm har sin anerkjente skogskyrkogård. Den ligger i Enskede som befinner seg sør i hovedstaden.
Skogskyrkogården ble anlagt mellom 1915 og 1940. Det eksisterende landskapet er bærende element i utformingen av gravplassen. Gravplassene er ordnet i felt inne i en furuskog, der det også er plassert en minnelund.
Kilde: Wikipedia
Askespredningsfelt
Et askespredningsfelt kan avgrenses på en naturlig måte. Man kan ta i bruk vegetasjon, men gangveier er også et naturlig element.
Bildet ovenfor viser deler av et askespredningsfelt på Tenerife. Her er den populære «Askehaven» tydelig avgrenset med en gangvei. I forbindelse med seremonien, fjerner man det øverste laget med singel, strør asken og legger grusen pent tilbake igjen.
I Norge setter lovverket en stopper for etablering av askespredningsfelt. Og en eventuell lovendring kan være et langt lerret å bleke.
Kolumbarium
Kolumbarium er betegnelsen for en «urnehall». Ordet betyr egentlig «dueslag».
Urnene blir satt inn i nisjer, noe som minner om et dueslag. Det finnes i dag noen kolumbarier i Norge. Både i Oslo, Bergen og Narvik eksisterte denne begravelsesformen. Men, bare fram til 1997. Ved revisjon av lovverket ble det tatt ut, samtidig fikk lovverket en ordlyd som uttrykkelig slår fast at kolumbarium ikke er en aktuell begravelsesform i Norge.
En dispensasjonssøknad kan imidlertid være det som skal til for å «gjenåpne» denne muligheten.
Les opprinnelig artikkel- Vi ønsker så snart som mulig å få etablert askespredningsfelt. Det vil i første omgang skje på eksisterende gravplasser. Vi ser for oss to-tre slike alternativ, og ønsker å legge til rette for at dette blir en naturlig begravelsesform. Dette kan bli et godt tilbud for Osloborgerne, sier Lene Mürer. Gravplassforvaltningen i Oslo mener det kan være aktuelt å søke om tillatelse til å anlegge egne askespredningsplasser.
Ønsker å utfordre lovverket
Flere av tiltakene som skisseres av byråden og direktøren, utfordrer dagens lovverk. Hverken askespredningsfelt eller kolumbarium er ikke rotfestet i dagens gravferdslov med tilhørende forskrifter.
Fram til 1997 var det anledning til å begrave sine døde i kolumbarier. Før 1997 ble det bygd flere slike, men ved revisjon av gravferdsloven i 1997 satte lovverket en effektiv stopper for dette tilbudet. Da ble det slått fast at urner skulle ha minst 0,5 meter jordoverdekning. Samtidig skulle de være omsluttet av jord på alle sider. (Gravferdslovens forskrifter § 14).
Kolumbarier blir brukt i mange land Norge kan sammenligne seg med. Mange steder er det bygd flotte og iøynefallende kolumbarier. Muligheten for gravlegging i kolumbarier ble i 1997 fjernet fra lovverket, da det var liten eller ingen etterspørsel etter tilbudet. Det er ikke kjent om det overfor befolkningen på noen måte ble markedsført som en aktuell begravelsesform.
Askespredningsfelt begynner å gripe om seg. For eksempel i Spania. (Se artikkel i Kirkegården nr. 4 - 2014). - Vi utreder nå denne muligheten og ser på alle praktiske forhold ved etablering av askespredningsfelt. Sentrale spørsmål i så måte er: Hva er nordmenn klare for og hva har vi anledning til å gjøre i forhold til lovverket? sier Lene Mürer.
Naturgravplass
Når det gjelder naturgravplassen har man kikket over grensa til Sverige og Stockholms skogskirkegård. - En gravplass i naturlandskapet blir veldig norsk, og det er mange som ønsker å bli begravd på et «naturlig» sted. Det viser etterspørselen når feste går ut på gravsteder utenfor de ordinære gravfeltene, hevder de to.
Alle tiltakene som er skissert i denne artikkelen, vil nødvendigvis også få økonomiske konsekvenser. - Mye kan gjøres innenfor de ressursene som allerede eksisterer. Oslo er en storby, og vi har en god del ressurser. Vi kan kanskje være en foregangskommune for andre forvaltninger i Norge?
Oslo har en sammensatt befolkning, og vi er opptatt av det flerkulturelle. Vi vil være innovative ved å tørre å prate om gravplasser og døden. Samtidig må vi ha vilje til å tenke nytt, sier de to.
- De politikkområdene jeg forvalter (Idrett, frivillighet, religion og kultur) består ikke av en kommunal tjeneste som skal levere i henhold til lov. For meg handler det også om å forstå menneskene i byen vår, avslutter byråden.
Naturgravplass
Naturgravplass er ikke i Norge tidligere brukt som beskrivelse av en gravplass. Inspirasjon til slike gravplasser kommer blant annet fra Sverige, der man i Stockholm har sin anerkjente skogskyrkogård. Den ligger i Enskede som befinner seg sør i hovedstaden.
Skogskyrkogården ble anlagt mellom 1915 og 1940. Det eksisterende landskapet er bærende element i utformingen av gravplassen. Gravplassene er ordnet i felt inne i en furuskog, der det også er plassert en minnelund.
Kilde: Wikipedia
Askespredningsfelt
Et askespredningsfelt kan avgrenses på en naturlig måte. Man kan ta i bruk vegetasjon, men gangveier er også et naturlig element.
Bildet ovenfor viser deler av et askespredningsfelt på Tenerife. Her er den populære «Askehaven» tydelig avgrenset med en gangvei. I forbindelse med seremonien, fjerner man det øverste laget med singel, strør asken og legger grusen pent tilbake igjen.
I Norge setter lovverket en stopper for etablering av askespredningsfelt. Og en eventuell lovendring kan være et langt lerret å bleke.
Kolumbarium
Kolumbarium er betegnelsen for en «urnehall». Ordet betyr egentlig «dueslag».
Urnene blir satt inn i nisjer, noe som minner om et dueslag. Det finnes i dag noen kolumbarier i Norge. Både i Oslo, Bergen og Narvik eksisterte denne begravelsesformen. Men, bare fram til 1997. Ved revisjon av lovverket ble det tatt ut, samtidig fikk lovverket en ordlyd som uttrykkelig slår fast at kolumbarium ikke er en aktuell begravelsesform i Norge.
En dispensasjonssøknad kan imidlertid være det som skal til for å «gjenåpne» denne muligheten.
