LO-Aktuelt
09.03.2019
Gudbrand Kaas (43) mener dagens håndverkerbransjer preges av «vettløst profittjag» og tidvis dårlig kvalitet. Han ser det derfor som sin oppgave å ta vare på murerfaget.
- Jeg er nok født handy, jeg har alltid fikset og holdt på. Selvtilliten blir rimelig god når du klarer å skape solide ting med hendene, sier Gudbrand Kaas.
I dag er han selvstendig næringsdrivende murer, og driver firmaet Oslo Betonginteriør.
Enebarnet Gudbrand vokste nærmest opp på en byggeplass. Mor var keramiker, far tømrermester. Vi treffer ham i et håndverker-kollektiv bestående av seks ulike bedrifter i Gamlebyen i Oslo. Sammen med flere møbelsnekkere har han investert i nødvendige maskiner og dyrt utstyr. Ofte samarbeider de om prosjekter, men det er inne i hjørnet, bak en himmelblå dør, i sitt eget murer-verksted, at sjøgrønne vaskeservanter og svart betongkunst blir til.
Kjappe penger
Kaas tar fagbrev som murer først nå, etter 20 år i bransjen. Siden blir det mesterbrev. Han er ikke så opptatt av bekreftelse på papir; det er selve kvaliteten på arbeidet som betyr noe. Han snakker seg varm om kortsiktig profitt som motor i en overopphetet bygningsbransje, om en markedsliberalisme på ville veier. På toppen sitter de som tjener seg rike, på gulvet står de
Les opprinnelig artikkelI dag er han selvstendig næringsdrivende murer, og driver firmaet Oslo Betonginteriør.
Enebarnet Gudbrand vokste nærmest opp på en byggeplass. Mor var keramiker, far tømrermester. Vi treffer ham i et håndverker-kollektiv bestående av seks ulike bedrifter i Gamlebyen i Oslo. Sammen med flere møbelsnekkere har han investert i nødvendige maskiner og dyrt utstyr. Ofte samarbeider de om prosjekter, men det er inne i hjørnet, bak en himmelblå dør, i sitt eget murer-verksted, at sjøgrønne vaskeservanter og svart betongkunst blir til.
Kjappe penger
Kaas tar fagbrev som murer først nå, etter 20 år i bransjen. Siden blir det mesterbrev. Han er ikke så opptatt av bekreftelse på papir; det er selve kvaliteten på arbeidet som betyr noe. Han snakker seg varm om kortsiktig profitt som motor i en overopphetet bygningsbransje, om en markedsliberalisme på ville veier. På toppen sitter de som tjener seg rike, på gulvet står de
