Fagpressenytt

En av mine forfedre, Paul Henning Irgens, startet i slutten av 1870-årene et mekanisk verksted i Oslo. I 1880 hadde han en konstruksjon for en forbrenningsmotor og planene for en bensindrevet bil. Han bygget en båtmotor, tok patent på en gassturbinmotor, og prøvde å finne investorer til å starte produksjon av biler. Men det var ingen som så behovet for en hesteløs vogn, og Irgens klarte ikke å få bygget sin første bil før i 1887. Samme året begynte Benz verdens første kommersielle produksjon av motordrevne biler i Tyskland.

I 1895 flyttet Irgens verkstedet sitt til Bergen og bygget bussen «Alpha». Myndighetene godkjente ikke oppfinnelsen for bruk på veiene; de mente den var for tung (med 20 passasjerer) og for rask (med en toppfart på 15 km/t).

Virkeligheten er slik at ber jeg en første-amanuensis om å bruke mer tid på innovasjons-aktiviteter tar jeg henne bort fra aktiviteter som er nødvendige og viktigere for at hun skal oppnå et viktig karrieremål; å bli professor. Morten Irgens Prorektor, OsloMet

H.C. Bjerring bygget på Gjøvik Automobilværksted i tidsrommet 1920 til 1925 en bil for de spesielle forholdene i regionen - veiene var så smale om vinteren at vanlige biler ikke kunne komme fram. Bilen Bjerring konstruerte var smal, den hadde motoren i mellom sjåføren og passasjeren, og man kunne skifte ut forhjulene med meier. Men snart ble veiene bredere og snøbrøytingen mer effektiv, og nisjeproduktet for smalt.

I 1955 i Lier dro Per Kohl-Larsen i gang et konsortium for å bygge «Troll», den første bilen utenfor USA med glassfiberkarosseri. Troll gikk konkurs etter å ha produsert fem biler. Det viste seg umulig for Kohl-Larsen å få norske myndigheter til å gi salgstillatelse for flere enn femten biler i det norske markedet - fordi de var redde for at en norsk bilindustri ville forstyrre handelsavtalene med Sovjetunionen om eksport av norsk fis