Når beitedyra forsvinner gror beitemarka til. Ifølge Artsdatabanken er det 685 arter som påvirkes så negativt av gjengroing at de de står i fare for å dø ut. Dette utgjør 29 prosent av artene på den norske rødlista. Denne vurderingen omfatter kun de truede artene. I tillegg kan det være andre arter som forsvinner fra de tidligere beiteområdene uten at dette er kritisk for artens overlevelse. Uansett endres landskapspreget i de områdene der beiteaktiviteten tar slutt.
Det kan være flere grunner til at beite og slått opphører og landskapet endres. Endringer skjer mange steder i landet. Det er ikke rovdyr alle de stedene der bønder slutter med beite og slått. I regioner hvor rovdyra er til stede er de ikke nødvendigvis eneste årsak til at beite og slått opphører. Derfor er det ingen som påstår at rovdyr er eneste trussel mot artene på den norske rødlista. Det er heller ingen som hevder at rovdyr alene er årsak til at landskapet gror igjen.
Drivkreftene bak redusert beitebruk er både sammensatt og komplekse. Forklaringene kan være knyt
