Gravplassen
27.03.2020
Komposterbar gravpynt og elektriske robotgressklippere sparer tid. Slike miljøvennlige løsninger bidrar også til at gravplassforvaltningene yter sin skjerv til klimaregnskapet.
I Oslo har Gravferdsetaten samarbeidet med blomsterkjeden Mester Grønn for å utvikle miljøvennlige produkter.
- Vi er tilfreds med alle aktører som tar slike grep, sier Erik André Foss, konstituert direktør for Gravferdsetaten i Oslo.
Miljøfyrtårn for komposterbar gravpynt
I tradisjonell gravpynt skaper plast og ståltråd mye ekstraarbeid for de gravplassansatte. Dette må sorteres bort før kompostering for å unngå søppel i jorda, men også fordi plast og stål kan skade komposteringsutstyret. I 2018 var så mye som 25 prosent av totalavfallet til Oslos gravplasser ikke mulig å kompostere på grunn av plast, stål- og nylontråder, isopor og oasis.
- Størsteparten av gravpynten måtte til deponi eller forbrenning. Det ga mye ekstraarbeid, sier Foss.
Nå tilbyr Mester Grønn gravpynt der underlaget er av halm og mose. Blomster festes til underlaget med naturtråd, mens silkebånd er laget av biologisk nedbrytbart materiale. Dette båndet festes til gravpynten med en trepinne, slik at hele sorgbinderiet kan komposteres. Dette er tydelig merket, noe som forenkler sorteringsarbeidet. Denne satsingen bidro til at Mester Grønn i 2019, ble kåret til årets miljøfyrtårn.
- Det er foreløpig for tidlig å se noen tydelig effekt av dette på gravplassene våre ennå, understreker direktøren siden produktet er nytt, og plast og stål fortsatt er i bruk.
Han ønsker å legge til rette for alle aktører som vil bidra til miljø- og komposterbare produkter på Oslos gravplasser.
- Mitt inntrykk er at gravferdsbyråene er blitt mer bevisste på dette i sine salg, sier han.
Robotene klipper bedre og billigere
I Sandnes har kommunen siden 2015 i stadig større grad gått over til å bruke robotklippere for å holde plener i parker og friområder i god stand. Siden det er kommunens avdeling for bydrift som steller gravplassene, har robotgressklipperne dukket opp også her.
56 robotgressklippere klipper 12 timer i døgnet. I 2019 stod de for 150 000 klippetimer fordelt på 91 000 m2. I år økes antallet robotklippere med 20.
- 8 av robotklipperne går på fire av de ti gravplassene våre. Hovedfordelen er at vi får en fin standard. Når vi kan holde lav klippehøyde, blir det lite skjemmende avklipp liggende igjen. Plenene ser velstelte ut, noe publikum er svært fornøyde med, sier Sveinung Sviland, virksomhetsleder i Sandnes kommune.
Han har ikke separate tall for gravplassene, men beregner den totale innsparingen robotklipperne har bidratt med, til rundt 750 000 kroner i året. Det gjelder både mannskap og drivstoff. Tiden som spares inn på ikke å la mannskapet klippe, brukes til luking, planting og vanning.
Sviland skulle gjerne brukt robotklippere på flere gravplasser, men alle hindrene som finnes der, inkludert hull og setninger etter graving, setter sine begrensinger.
- Foreløpig bruker vi robotklipperne til felt som ikke er tatt i bruk, på et møblert gravfelt, et anonymt felt, samt på restareal som ikke skal brukes til gravfelt, som for eksempel langs gangstiene. Vi har ikke løst hvordan vi skal kunne bruke robotklippere inne på ordinære gravfelt ennå, sier Sviland.
Det eksperimenteres med å bruke solceller til å lade robotgressklipperne. Ifølge Sviland er dette mest aktuelt i parker med vanskelig strømtilførsel.
- Det er lett å koble gressklipperne til strømmen på gravplassene, siden vi har godt utbygd nett i forbindelse med tinepunkt, sier han.
Elektrisk verktøy erstatter de bensindrevne
Sandnes kommunes avdeling for bydrift ble miljøfyrsertifisert i 2009. Som del av denne satsingen, ønsker de å fase ut bensindrevne verktøy til fordel for batteridrevne.
- Vi bytter ut mest mulig av mindre utstyr som stang- og motorsager, hekksakser og løvblåsere. Cirka en fjerdedel av dette utstyret er elektrisk. I løpet av de neste seks årene er målet å ha 80 prosent elektrisk utstyr, sier han.
Ifølge virksomhetslederen er ikke elektrisk utstyr dyrere i innkjøp enn de bensindrevne. Derimot er de billigere i drift, siden strøm koster mindre enn bensin. Erfaringene så langt er også at elektrisk utstyr trenger mindre vedlikehold og sjeldnere er til service enn tilsvarende bensindrevet utstyr. De stiller også sterkere i forhold til HMS.
- Det er flere som reagerer på eksosen fra det bensindrevne utstyret, og som synes det er ubehagelig. Det problemet slipper vi med batteridrevet utstyr. Dessuten skaper de mindre vibrasjoner, som også er bra for de som bruker utstyret, sier han.
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
Les opprinnelig artikkel- Vi er tilfreds med alle aktører som tar slike grep, sier Erik André Foss, konstituert direktør for Gravferdsetaten i Oslo.
Miljøfyrtårn for komposterbar gravpynt
I tradisjonell gravpynt skaper plast og ståltråd mye ekstraarbeid for de gravplassansatte. Dette må sorteres bort før kompostering for å unngå søppel i jorda, men også fordi plast og stål kan skade komposteringsutstyret. I 2018 var så mye som 25 prosent av totalavfallet til Oslos gravplasser ikke mulig å kompostere på grunn av plast, stål- og nylontråder, isopor og oasis.
- Størsteparten av gravpynten måtte til deponi eller forbrenning. Det ga mye ekstraarbeid, sier Foss.
Nå tilbyr Mester Grønn gravpynt der underlaget er av halm og mose. Blomster festes til underlaget med naturtråd, mens silkebånd er laget av biologisk nedbrytbart materiale. Dette båndet festes til gravpynten med en trepinne, slik at hele sorgbinderiet kan komposteres. Dette er tydelig merket, noe som forenkler sorteringsarbeidet. Denne satsingen bidro til at Mester Grønn i 2019, ble kåret til årets miljøfyrtårn.
- Det er foreløpig for tidlig å se noen tydelig effekt av dette på gravplassene våre ennå, understreker direktøren siden produktet er nytt, og plast og stål fortsatt er i bruk.
Han ønsker å legge til rette for alle aktører som vil bidra til miljø- og komposterbare produkter på Oslos gravplasser.
- Mitt inntrykk er at gravferdsbyråene er blitt mer bevisste på dette i sine salg, sier han.
Robotene klipper bedre og billigere
I Sandnes har kommunen siden 2015 i stadig større grad gått over til å bruke robotklippere for å holde plener i parker og friområder i god stand. Siden det er kommunens avdeling for bydrift som steller gravplassene, har robotgressklipperne dukket opp også her.
56 robotgressklippere klipper 12 timer i døgnet. I 2019 stod de for 150 000 klippetimer fordelt på 91 000 m2. I år økes antallet robotklippere med 20.
- 8 av robotklipperne går på fire av de ti gravplassene våre. Hovedfordelen er at vi får en fin standard. Når vi kan holde lav klippehøyde, blir det lite skjemmende avklipp liggende igjen. Plenene ser velstelte ut, noe publikum er svært fornøyde med, sier Sveinung Sviland, virksomhetsleder i Sandnes kommune.
Han har ikke separate tall for gravplassene, men beregner den totale innsparingen robotklipperne har bidratt med, til rundt 750 000 kroner i året. Det gjelder både mannskap og drivstoff. Tiden som spares inn på ikke å la mannskapet klippe, brukes til luking, planting og vanning.
Sviland skulle gjerne brukt robotklippere på flere gravplasser, men alle hindrene som finnes der, inkludert hull og setninger etter graving, setter sine begrensinger.
- Foreløpig bruker vi robotklipperne til felt som ikke er tatt i bruk, på et møblert gravfelt, et anonymt felt, samt på restareal som ikke skal brukes til gravfelt, som for eksempel langs gangstiene. Vi har ikke løst hvordan vi skal kunne bruke robotklippere inne på ordinære gravfelt ennå, sier Sviland.
Det eksperimenteres med å bruke solceller til å lade robotgressklipperne. Ifølge Sviland er dette mest aktuelt i parker med vanskelig strømtilførsel.
- Det er lett å koble gressklipperne til strømmen på gravplassene, siden vi har godt utbygd nett i forbindelse med tinepunkt, sier han.
Elektrisk verktøy erstatter de bensindrevne
Sandnes kommunes avdeling for bydrift ble miljøfyrsertifisert i 2009. Som del av denne satsingen, ønsker de å fase ut bensindrevne verktøy til fordel for batteridrevne.
- Vi bytter ut mest mulig av mindre utstyr som stang- og motorsager, hekksakser og løvblåsere. Cirka en fjerdedel av dette utstyret er elektrisk. I løpet av de neste seks årene er målet å ha 80 prosent elektrisk utstyr, sier han.
Ifølge virksomhetslederen er ikke elektrisk utstyr dyrere i innkjøp enn de bensindrevne. Derimot er de billigere i drift, siden strøm koster mindre enn bensin. Erfaringene så langt er også at elektrisk utstyr trenger mindre vedlikehold og sjeldnere er til service enn tilsvarende bensindrevet utstyr. De stiller også sterkere i forhold til HMS.
- Det er flere som reagerer på eksosen fra det bensindrevne utstyret, og som synes det er ubehagelig. Det problemet slipper vi med batteridrevet utstyr. Dessuten skaper de mindre vibrasjoner, som også er bra for de som bruker utstyret, sier han.
Journalist
kjetil@svartpaakvitt.no
